Tidsregnskapet: Hvor mye liv har du egentlig igjen?
Vi er vant til å tenke på penger som noe begrenset. Vi budsjetterer penger ned til minste krone, men aldri timer på samme måte.
Et gjennomsnittlig norsk liv er 723 883 timer langt. Du har allerede brukt en god del av dem, uten å tenke over det én eneste gang. Du bruker mer tid på å planlegge en bilferie enn på å regne ut hvor mye tid du faktisk har til rådighet i livet ditt totalt. Det er rart, når du tenker over det. Vi budsjetterer penger ned til minste krone, men aldri timer på samme måte.
Dette er første artikkel i en liten serie. Vi kommer til å snakke mye om kosthold, søvn, nervesystem og trening etter hvert. Men før vi kommer dit, vil jeg ta deg gjennom noe mer grunnleggende: hvorfor helsen din i det hele tatt er verdt å bygge. Svaret handler om tid. Ikke tid i sin vage, “livet er kort”-forstand. Tid som et konkret, tellbart tall.
Hvorfor vi ikke tenker på tid som en ressurs
Vi er vant til å tenke på penger som noe begrenset. Vi sjekker kontoen. Vi lager budsjett. Vi vet omtrent hva vi tjener og hva vi bruker. Ingen ville brukt hele formuen sin uten oversikt over hva som gikk hvor.
Tid behandler vi stikk motsatt. Den føles uendelig, helt til den plutselig ikke er det. Grunnen er enkel: tid er usynlig mens den går. Du ser aldri timene renne ut slik du ser kontoen din synke. Du merker det først når noen ikke lenger er her, eller når du plutselig er femti og lurer på hvor trettiårene ble av.
Det vi trenger, er ikke mer motivasjon til å “leve i nuet”. Det vi trenger er et regnestykke som gjør det usynlige synlig. Så la oss regne.
Regnestykket
Forventet levealder i Norge ligger i dag på rundt 81 år for menn og 84 år for kvinner, et snitt på 83. Omregnet blir det:
**4 297 uker.**
**30 162 dager.**
**723 883 timer.**
Ta et øyeblikk og la de tallene lande. Ikke som en trussel, men som en ramme. Det er det du har å jobbe med. Ingen ekstra runde, ingen bonusliv.
Fordelingen av de timene er interessant i seg selv. Søvn tar omtrent en tredjedel av totalen, rundt 240 000 timer. Utdanning, fra grunnskole til høyere utdanning, tar under to og et halvt prosent. Arbeidslivet, avhengig av når du starter og når du slutter, tar et sted mellom ni og tolv prosent. Resten, godt over halvparten av livet ditt, er fritid. Mer enn de fleste tror når de blir spurt rett ut.
Sett disse fire kategoriene ved siden av hverandre, og du får et bilde av livet ditt som er langt mer presist enn “tiden flyr” eller “livet er kort”. Du får et kart. Og et kart kan du navigere etter.
Prøv gjerne å gjøre det samme regnestykket med din egen alder som utgangspunkt. Trekk fra årene du allerede har levd. Se hvor mange uker som faktisk er igjen. De fleste som gjør denne øvelsen for første gang, blir overrasket, ikke over hvor lite som er igjen, men over hvor konkret det plutselig føles. “Jeg har 35 år igjen” er en helt annen setning å forholde seg til enn “jeg har god tid ennå”. Legg igjen en kommentar med dine resttimer og tanker om det.
Det underlige med skole versus arbeid
Her er noe som overrasket meg da jeg først regnet på det. Skoletiden, den perioden som føltes som et helt liv i seg selv da du satt der og ventet på at klokka skulle bli tre, er statistisk sett en brøkdel av det totale livet ditt. Grunnskole, ungdomsskole, videregående og eventuell høyere utdanning til sammen utgjør under to og et halvt år av et 83-årig liv, hvis du regner rene undervisningstimer.
Arbeidslivet, derimot, det som ofte omtales som “det som skjer mens vi venter på ferien” eller “det vi gjør til vi blir pensjonister”, er faktisk åtte til ti år av livet ditt til sammen, avhengig av når du begynner og når du slutter. Ikke to og et halvt. Åtte til ti.
Legg merke til hvor dårlig disse tallene stemmer med hvordan det føles i øyeblikket. Skoletiden føltes uendelig. Arbeidslivet føles som en serie mandager som glir sammen. Hjernen vår er rett og slett dårlig til å oppleve tid riktig i sanntid. Det er verdt å vite, særlig når du planlegger resten av livet ditt basert på en følelse i stedet for et tall.
Frihetsårene, og hvorfor de ikke er bonus-tid
Så er det den siste, og kanskje mest interessante, delen av regnestykket: årene etter arbeidslivet. Jobber du til du er 67, sitter du igjen med rundt 16 frihetsår. Slutter du ved 62, blir det 21. Det er fem hele år i forskjell, bare basert på når du velger å gå av.
Men det er et tall til som er enda mer interessant. Regner du ut hvor mye fri tid du faktisk har per år mens du jobber, mot hvor mye fri tid du har per år som pensjonist, er forskjellen påfallende stor. Mens du er i arbeidslivet ligger fritiden din på rundt 3 900 timer i året. Som pensjonist stiger den til rundt 5 800 timer i året. Det er nesten femti prosent mer fritid, hvert eneste år, etter du slutter å jobbe.
Poenget her er ikke at alle bør pensjonere seg tidlig, eller at jobb er noe man bør flykte fra. Poenget er at frihetsårene ofte snakkes om som en slags bonusrunde, noe som kommer “til slutt”, nesten som en formalitet. De er ikke det. De er en betydelig del av det totale livsregnskapet ditt, og de fortjener like mye bevisst oppmerksomhet som resten av livet.
Det er også verdt å nevne, uten å gå i detalj her, at dette regnestykket forutsetter én ting: at kroppen din faktisk er frisk nok til å bruke de årene aktivt. Det kommer vi tilbake til i en senere artikkel.
Legg også merke til hvor lite dette temaet snakkes om i klartekst. Vi planlegger pensjonsalder ut fra pensjonspoeng og boliglån. Vi planlegger sjelden ut fra hvor mange gode, aktive timer vi faktisk får ut av de årene. Det er en underlig prioritering, gitt at det er nettopp de timene hele regnestykket til syvende og sist handler om.
Hva du gjør med tallet ditt
Jeg skriver ikke dette for å gi deg et konkret, endelig svar. Jeg skriver det for å gi deg et redskap. Regn ut ditt eget regnskap. Din egen alder. Din egen forventede levealder, basert på familiehistorie og livsstil hvis du vil være mer presis enn et nasjonalt snitt. Din egen arbeidsplan.
Tallene i denne artikkelen er anslag, bygget på offentlig statistikk om levealder og et gjennomsnittlig norsk arbeidsliv. De er ikke en garanti for noen enkeltperson, og de er ikke ment å være det. Poenget er ikke presisjon ned til timen. Poenget er at et konkret tall er langt lettere å ta beslutninger fra enn en vag følelse av at “jeg har god tid”.
For sannheten er at de fleste av oss ikke har så mye tid som vi liker å tro. Vi har akkurat nok, hvis vi bruker den bevisst. Det er forskjellen mellom å la livet skje med deg, og å faktisk leve det.
Du kjenner ikke sluttdatoen din. Ingen gjør det. Men nå kjenner du regnestykket, og det er nok til å begynne å bruke tiden din litt annerledes fra i dag.
Denne artikkelen er første steg i en liten serie om hvorfor tid, frihet og nærvær er selve grunnen til at helse i det hele tatt er verdt å bygge. Neste artikkel handler ikke om hvor mye tid du har, men om hva den faktisk skal fylles med, og hvorfor “sett deg selv først” er et av de mest misforståtte, og mest kjærlige, rådene som finnes.
Robin Laumb skriver om tid, frihet og robust helse. Ingen titler å vifte med. Kun det jeg har regnet på, testet og sett virke.