Du sitter hos fastlegen
Trøtt, tjukk og mer sulten enn du tør å innrømme så sitter du på den knallharde plaststolen på venterommet til fastlegen. Du sover dårligere hver natt, tenker tregere enn du trodde var mulig og kjenne
Dette innlegget er et kapittel fra det som forhåpentligvis blir en bok i framtiden. Les gjerne og abonner om du ønsker å få med deg flere kapitler i framtiden.
Du har bestilt time i utgangspunktet fordi det har vart en stund. En lang stund. Ikke akutt, men gradvis har det sneket seg innpå før du i trappetrinn har kjent kroppen gi noen svake lusinger her og der som stadig blir hardere, vondere og tøffere og møte på. Du klarer ikke sette helt ord på hva det er, men du skrev ned 3 kjappe punkter på telefonen i bilen før du gikk inn. Etter at dama i den hvite frakken har satt deg ned, sett på klokka og sagt “beklager at vi er litt sene det er så mye her i dag” så kjapper du deg med å fortelle om punktene du har notert ned.
Hun lytter. Ikke litt, men hun lytter faktisk til hvert eneste ord som kommer ut av deg. Hun måler blodtrykket og tar EKG siden et av punktene var at du har hatt noen tilfeller siste ukene der du har vært litt svimmel. Hun bestiller ferske blodprøver som du tar på labben på vei ut. Standardpakken; Kolesterol, bloduskker, lever-verdier, jern og, ikke minst, D-vitamin fordi vi bor helt oppi Norge der sommeren er 2 dager i midten av Mai. Legen bestiller samme pakke for deg som hun hadde bestilt til moren sin, eller en 15 år gammel tenåring. Hun er en god fastlege og hun gjør det fastleger gjør. Og hun gjør det ganske så godt, solid og bra. Ingen dårlige intensjoner her.
Tre dager senere ringer hun deg personlig med den gledelige nyheten om at resultatene er inne og “alt ser fint ut. Kolesterolet ditt er litt høy, men vi gjør ikke noe med det nå. HbA1c (langtidsblodsukkeret) er innafor, leververdiene er fine og D-vitamin er litt lavt, men det er det jo for de fleste etter en lang og mørk vinter. Kom tilbake om du kjenner en forverring i symptomene!”.
Dere legger på telefonen og du blir stående med den i hånd og tenke litt rundt det at kroppen ikke har forandret seg de siste to minuttene. Den fungerer fortsatt ikke så bra, hodet er tregt, du blir fort sliten, liker ikke det du ser og du er nå en lykkelig eier av et “innafor-stempel”.
Denne boken er skrevet i stor grad for deg som sliter med nettopp denne følelsen man står igjen med etter en slik runde. Man vet det er noe, klarer å fortelle om alle minuspunktene, men ingen klarer å si hva det er. Det er diffust og vanskelig å kommunisere, men likevel så lett å liste opp, forklare og fortelle om. Du har ikke et symptom eller en diagnose som kan hukes fast på deg, og selv om systemet har sett deg og vurdert deg etter de rammene de har, så lukket de pasientjournalen og sendte deg tilbake til verden. Hverdagen din lukker den ikke, du må leve uvitende videre med denne følelsen som for mange er der hele tiden.
Denne boken er ikke motstander av fastlegen, overhodet ikke! Den er ikke et angrep på det som er blant den mest overlessede og overarbeidede yrkesgruppen vi har - men den er et tilskudd til hullet der mangel på kostholdskompetnse, søvnkunnskap setter en gigantisk kløft mellom partene. Den er et tilskudd der en yrkesgruppe er satt i stand til å håndtere symptomer alene, men ikke like helhetlig eller grunnleggende som man kanskje skulle ønske.
Som mennesker lever vi ikke i en av to bokser; Frisk eller syk. Vi lever i et enormt, lite kartlagt område der kroppen sender signaler i ti år før noen prøve overhodet slår ut. En verden der “alt er fint” betyr “ingenting er målt som unormalt nok”, mens det stille og rolig under overflaten blir stadig verre uten at noen avslører det.
Det er dette området denne boken handler om. Et alterntiv til “kom tilbake hvis det blir verre.”. Du fortjener et språk og en kompetanse til å forstå hva kroppen din forsøker å fortelle deg. Du fortjener å forstå hvorfor du er sliten klokken tre på dagen, hvorfor du våkner halv fire på natten, midjemålet øker og hvorfor “spis mindre, tren mer” har kostet deg ti år med livsglede og gode helse.
Det burde vært pensum. Boken her skal bidra med det manglende pensumet.