Du eier ingenting, og du kommer til å betale for det resten av livet
Det startet med en enkel prat om PlayStation. En kompis lurte på om PS5 Pro egentlig var verdt det. Konklusjonen min var grei nok:
Konklusjonen min var grei nok: fram til det kommer spill som faktisk krever den ekstra kraften, gidder jeg ikke. Men en dag kommer jeg til å kjøpe en siste, toppspekket PS5 idet PS6 nærmer seg. Ikke fordi jeg er nostalgisk, men fordi jeg mistenker at hele greia med digitale spill, lisenser og knot kommer til å bli verre og verre. Da er det greit å ha noe som faktisk fungerer uten å spørre en server om lov først.
Og det er egentlig der hele poenget ligger. Vi er midt i det noen kaller enshittification, den gradvise forringelsen av produktene og tjenestene vi en gang eide skikkelig.
Du kjøper en eske, men du får en lapp
Se på GTA VI. Du kan snart kjøpe det fysisk, men i esken ligger det bare en kode for å laste ned spillet. Nintendo gjør noe av det samme på Switch 2 med sine «game key cards», et lite minnekort med et sertifikat og en nedlastingsinstruksjon. Selve spillet er ikke der. Du eier ikke en ting, du eier tillatelsen til å bruke noe så lenge den som ga deg tillatelsen bestemmer seg for å la deg.
Det samme gjelder printere. Du har kjøpt printeren, du har kjøpt blekket, du har kjøpt papiret, og du eier helt åpenbart innholdet du vil printe. Likevel finnes det printere som krever et abonnement bare for at du skal få lov til å bruke dem. Og det stopper ikke hos forbrukerne. Selv Microsoft lisensierer nå utskrift som en nettverkstjeneste i enterprise-miljøer, der du får et maks antall prints inkludert. Du betaler for å skrive ut på din egen skriver, på ditt eget kontor.
Alle vil ha et sugerør i lomma di
Brillekjeden Synsam tar 18 400 kroner for briller du får for 4 300 på nett, samtidig som de pusher brilleabonnement som om det var dop. De har overpriset selve brillene så abonnementet ser billig ut. Det er ikke en tjeneste, det er et triks.
Bilbransjen er like ivrig. BMW prøvde å selge oppvarmede seter som abonnement og fikk velfortjent pes. Audi har låst avanserte lykter bak en månedspris. Og Tesla har nå fjernet den enkle Autopilot-funksjonen som har vært standard siden ca. 2014. Eneste vei inn er et abonnement til rundt 1100 kroner i måneden, men da får du selvfølgelig full pakke.
Legg til at EU fra 7. juli krever maséte kamerasystemer i alle nye biler, med forslag om at bilen skal kunne håndheve to hender på rattet og planer om kilometerbasert veiprising (som vil kreve en dings i bilen, trolig fabrikkmontert på sikt), så begynner jeg å forstå hvorfor jeg knapt orker tanken på å kjøpe ny bil igjen.
Sentralisert, abonnert og alltid online
Minnepriser og maskinvare oppfører seg helt vilt om dagen, og det er ingen tilfeldighet. Tanken er at du ikke lenger skal bruke din egen datakraft. Alt skal skje sentralisert, i et datasenter, mot betaling. Xbox øker i pris. Apple økte sine priser i går. Og jeg tipper at PS5 ikke bare blir mangelvare når GTA VI lander, men at prisene fort kan hoppe 50 prosent eller mer. Skal du ha noe fysisk og kraftig, er det faktisk rett tid å kjøpe nå.
Spørsmålet jeg sitter igjen med er om vi ser et skifte der neste generasjons konsoller ikke blir kraftige beist i det hele tatt, men tynnklienter laget utelukkende for streaming. De har jobbet hardt med å pushe spillstreaming de siste årene, og når det funker, funker det tålelig greit. Det har bare en del begrensninger fortsatt.
Apple er gode på å fortelle at de skal levere lokal databehandling i lomma di. Men jeg tipper at vi gradvis, ikke bare hos Apple men hos alle, ser at prisene tar en råstikker oppover helt til vi ender med tynnklienter overalt. Skjermer med et basis-OS der alt streames fra datasentre, der operativsystemet lagrer dataene dine ustrukturert og stort sett gir deg AI-ting i retur. For hvorfor skal du klikke rundt på telefonen når alt du egentlig trenger er Spotify (evig betaling for musikk), YouTube (evig betaling for video), iCloud (evig betaling for lagring), kameraet (læringsdata for AI-ene, kamuflert som minner) og et chat-vindu som forstår både skrift og tale?
Jeg faller tilbake på det analoge
Jeg merker at jeg nærmer meg brekkpunktet mitt med teknologi. «You shall own nothing» har aldri føltes mer treffende, og jo mer jeg ser av det, jo mer faller jeg tilbake på det analoge. Jeg har aldri hørt mer på LP enn nå. iPodene mine er pusset opp med SD-kort, større batteri og nye deler så de skal holde i tjue år til. Eneste irritasjonsmoment er at jeg ikke finner gode ørepropper med ANC og 3,5 mm-kontakt. Det nærmeste jeg har er et sett med USB-C (Audio-Technica ATH-CKS330NC. Jeg er veldig fornøyd med dem til vanlig bruk!), og det funker jo ikke til formålet.
Det jeg lurer mest på er hva som blir motpolen til alt dette. Blir det å omfavne gammelt utstyr som faktisk virker uten en server i andre enden? Blir det nye dingser som bevisst går tilbake til røttene? Eller blir streaming, abonnement og evig eierløshet rett og slett standarden ingen lenger reagerer på?
Og hva skjer den dagen Starlink og konkurrentene blir det beste og billigste mobilnettet med mest tilgjengelig data, global dekning og direkte tilgang til AI i (faktisk! De skal jo sende opp AI-datasentrene til verdensrommet!) skyen, alt bak ett billig abonnement som gir deg «alt du trenger»? Hvordan skal vi som er 90-tallsgenerasjonen, vi som fortsatt ikke helt vet hva vi skal bli når vi blir store, finne ut av dette?
Mitt beste råd er todelt. Pass på at jobben din ikke blir spist av AI. Og lag rom for å bygge, eie og drifte noe analogt, noe folk kan koble seg av samfunnet på, heller enn noe som er uendelig reproduserbart og så prosessuelt enkelt at det kan automatiseres bort på et lite knips.
Takk for oppmerksomheten din ♥️
Denne artikkelen er i all hovedsak skrevet av meg i en faktisk samtale med en venn, men finskrevet av AI da jeg skriver med følelsene utenpå. Illustrasjonene er AI. Det er teksten som er budskapet her.