I dag skal vi dykke ned i historien bak fettfrykten og avsløre hvordan manipulerte studier og økonomiske interesser la grunnlaget for dagens misforståtte kostholdsråd. Det er på tide å ta tilbake kontrollen over hva vi tror om mat og helse.

Hvem var Ancel Keys?

Ancel Keys var en amerikansk fysiolog kjent for å ha introdusert hypotesen om at mettet fett og kolesterol var hovedårsaken til hjertesykdom. Hans berømte “Syv-land-studie” fra 1950-tallet ble en milepæl i ernæringsvitenskapen og dannet grunnlaget for de fleste kostholdsrådene vi følger i dag.

Men bak denne historien ligger en mørkere sannhet. Keys’ forskning hevdet å vise en tydelig sammenheng mellom inntak av mettet fett og forekomsten av hjertesykdom, men dataene han brukte var langt fra objektive. Det var ikke bare vitenskapelige feil, men en bevisst selektiv utvelgelse av informasjon for å støtte en forhåndsbestemt konklusjon.

Den kontroversielle sannheten: Forfalskede data og skjulte motiver

I ettertid har det kommet frem at Keys valgte ut dataene som passet hans hypotese, mens han ignorerte land som ikke støttet påstandene hans. Keys har av kritikere blitt ettergått i forskningen sin. Det viser seg at han startet med 22 land i forskningen sin, men utelukket de som ikke matchet med ønsket utfall. Derav endte studien opp med kun 7 land. F.eks. ble Frankrike, Tyskland og lignende land med høyt fettinntak og lavt antall hjertesykdom utelatt.

I bøkene “Pure, White and Deadly” av John Yudkin “The Cholesterol Myths” av Uffe Ravnskov plukkes dette først opp - og senere har flere forskere ettergått dataene Keys brukte i forskningen og verifisert dette. Det finnes ingen faglig grunnlag for å si at mettet fett er farlig for hjertet ved å se på alle dataene.

Enda mer alvorlig er koblingen mellom Keys og sukkerindustrien. Lekkasjer fra 2016 avslørte at store sukkerprodusenter betalte forskere for å nedtone sukkerets rolle i hjertesykdom og heller legge skylden på fett. Resultatet? En hel verden ble fettfobisk, mens sukkerforbruket skjøt i været.

Til og med NIH (National Institutes of Health) sin offisielle hjemmeside har en tidslinje hvor de gjennomgår hele saken og oppsummerer den på en fin måte her. I korte trekk er historien at all forskning og mistanke om hjertesykdom peker mot sukkerets rolle i kroppen fram til Dr. Mark Hegsted, Dr. Frederick Stare og Dr. Robert McGandy blir betalt $6500 (i da-penger, omtrent $50 000 i dag) hver, av SRF (Sugar Research Foundation) for å fingere rapporten sin og dataene på en måte som frikjenner sukkeret men legger skylden på fett, og da mer spesifikt det mettede fettet.

Denne feilinformasjonen har hatt alvorlige konsekvenser. Myten om at fett er farlig førte til en eksplosjon av lettprodukter, proppfulle av sukker og tilsetningsstoffer. Samtidig har vi sett en uhørt økning i fedme, diabetes og andre kroniske lidelser.

Forlengelsen av dette er at matindustrien har omfavnet det totale resultatet og jobber intenst med å fase ut det gode, mettede (animalske) fettet som mennesket har trivdes med i årtusener (og som anses å, biologisk sett, være grobunnen til at vi ble den dominerende og smarte rasen på kloden) - for å fase inn frøoljer og andre vegetabilske fettkilder som er fattig på mettet fett, men rike på flerumettet fett og omega 6-fettsyrer framfor de gode omega 3-fettsyrene.

I kjølevannet av denne, betalte, forskningen og den foregående selektive forskningen, så ble markedet overøst med sukkerholdige produkter, margariner (og andre smørerstatningsprodukter), fettoljer med oksidative profiler som øker inflammasjon (betennelse i kroppen) og lettprodukter.

Konsekvensene: En hel verden i fettfrykt

Da Ancel Keys’ hypoteser ble grunnlaget for offentlige kostholdsråd på 1970-tallet, startet en global kampanje mot mettet fett. Fett ble fienden, og butikkhyllene fyltes med fettreduserte produkter. Paradoksalt nok førte denne endringen til et større inntak av sukker og prosesserte karbohydrater, som ofte erstattet fettet i matvarene.

Resultatet? En eksplosiv økning i livsstilssykdommer. Fedme, diabetes type 2 og hjertesykdom har skutt i været. Mens fettfobien fikk regjeringer og helsemyndigheter til å anbefale lavfettkosthold, mistet vi noe viktig: respekten for naturlige, næringsrike matvarer som rødt kjøtt og smør.

Samtidig begynte mange å frykte kolesterol, til tross for at kolesterol er en essensiell komponent i kroppens cellemembraner og en forløper til viktige hormoner. Å demonisere kolesterol og mettet fett har i praksis ført oss lengre unna god helse, ikke nærmere.

Nyere forskning: Mettet fett og rødt kjøtt i et nytt lys

Heldigvis begynner sannheten å komme frem. En banebrytende studie fra 2016, publisert i British Medical Journal under tittelen “Saturated fat does not clog the arteries: coronary heart disease is a chronic inflammatory condition”, avkrefter påstanden om at mettet fett er skadelig. Studien peker på kronisk inflammasjon som den virkelige årsaken til hjertesykdom, ikke fett.

Andre nyere studier viser at:

• Mettet fett øker ikke risikoen for hjertesykdom hos friske mennesker.

• Naturlig kolesterolrik mat, som egg og rødt kjøtt, har ingen negativ effekt på hjertet.

• Inntak av naturlige fettkilder kan faktisk bidra til et mer stabilt blodsukker og bedre hormonbalanse.

Det store bildet er klart: Det er ikke fett som gjør oss syke, men en kombinasjon av ultraprossesert mat, sukker, og en livsstil preget av lite fysisk aktivitet.

Ta tilbake kontrollen over kostholdet

Ancel Keys’ feilslåtte teorier har hatt en enorm innvirkning på hvordan vi spiser i dag. Men vi har makten til å endre narrativet. Ved å velge ekte mat – som smør, rødt kjøtt, og naturlige fettkilder – kan vi bygge en kostholdskultur som fremmer helse, ikke sykdom.

Biffpapsen står for en tilbakevending til det naturlige; ren mat, naturlig fett og respekt for det som virkelig gir næring. Det er på tide å skrote gamle myter og bygge fremtiden på sannhet, ikke forfalskede studier. Nei til umat og ingrediensprodukter som hovednæringskilde!

Følg med i neste innlegg der vi skal snakke litt mer om selve kolesterolet og dets rolle i kroppen før vi tar et virkelig dypdykk ned i det mettede fettet, fettsyrene og omega 3/6-forholdene og hvordan de opererer i kroppen.

Hva er paleo-dietten?

Paleo-dietten, ofte kalt "steinalderdietten," fokuserer på å spise slik våre forfedre gjorde før jordbruksrevolusjonen. Tanken bak dietten er at menneskets genetikk har forblitt nesten uendret siden den gang, og at moderne, prosesserte og ultraprosesserte matvarer kan bidra til helseproblemer. Ved å eliminere moderne matvarer og fokusere på naturlige, ubehandlede råvarer, hevder paleo-forkjemperne at man kan optimalisere både fysisk og mental helse.

Grunnleggende prinsipper:

• Fokus på ubehandlede råvarer: Kjøtt, fisk, egg, grønnsaker, frukt, nøtter og frø er hovedbestanddelene.

• Ingen moderne matvarer: Sukker, meieriprodukter, korn, belgfrukter og prosesserte matvarer ekskluderes.

• Naturlige fettkilder: Helsefremmende fett fra blant annet nøtter (pekannøtter er kongen), avokado og (extra virgin) olivenolje.

Med behandling menes her ikke vanlig varmebehandling, kverning av kjøtt (kjøttdeig) o.l. Det menes tilsetninger av stoffer som skal forbedre holdbarhet, forandre konsistens eller konservere maten (salt er ofte akseptabelt siden det er god gammel konserveringsmetode). Fermentering er for enkelte også OK, selv om det kan inkludere sukker i små mengder.

Hvordan fungerer det?

Ved å unngå matvarer som kan forårsake inflammasjon og støtte kroppen med næringsrik, naturlig mat, hevdes det at paleo-dietten kan bidra til vektnedgang, bedre energinivåer, og redusere risikoen for livsstilssykdommer.

Historien bak paleo-dietten

Selv om ideen om å spise som steinaldermennesker har eksistert i flere tiår, ble paleo-dietten populær på 2000-tallet. Den amerikanske forskeren Dr. Loren Cordain spilte en nøkkelrolle i å bringe konseptet til massene med sin bok The Paleo Diet, utgitt i 2002. Cordains forskning viste hvordan et kosthold basert på vår evolusjonære fortid kan forbedre helsen, og boken ble raskt en bestselger.

På 2010-tallet ble paleo løftet ytterligere frem av helseentusiaster og crossfit-miljøet. Mange oppdaget hvordan denne livsstilen passet godt sammen med fysisk aktivitet og høyintensitetstrening, og dietten ble en hjørnestein i mange fitness-orienterte samfunn.

Sosiale medier og kjente personligheter innen paleo

Paleo-dietten har fått en enorm tilhengerskare på sosiale medier, og flere profilerte stemmer har bidratt til å spre kunnskap og inspirasjon:

• Robb Wolf: Biokjemiker og forfatter av The Paleo Solution. Wolf har vært en av de mest innflytelsesrike stemmene i paleo-verdenen og deler ofte vitenskapelig underbygget informasjon om kosthold og helse.

• Mark Sisson: Forfatter av The Primal Blueprint og grunnlegger av bloggen Mark's Daily Apple. Sisson har popularisert en mer fleksibel versjon av paleo-dietten kalt "primal."

• Melissa Hartwig Urban: Medskaper av Whole30, et kostholdsprogram som er sterkt inspirert av paleo-prinsipper. Melissa har hjulpet tusenvis med å kickstarte en sunnere livsstil.

• Joe Rogan: Den populære podkastverten har også eksperimentert med paleo-dietten og bidratt til å introdusere den til sitt brede publikum.

Fellesskap og ressurser

Paleo-entusiaster deler aktivt sine erfaringer og oppskrifter på plattformer som Reddit, Instagram, YouTube og TikTok. Det finnes også et stort utvalg av blogger og bøker som gjør det enkelt for nybegynnere å komme i gang. Et enkelt søk på ordet paleo på ditt sosiale medium gir mange treff. 🙂

Hvorfor velger folk paleo-dietten?

Paleo-dietten har en bred appell fordi den både er enkel å forstå og tilpassbar for ulike behov. Blant de vanligste grunnene til at folk prøver paleo er:

• Vektkontroll: Mange opplever naturlig vektnedgang ved å eliminere sukker og prosesserte karbohydrater.

• Bedre fordøyelse: Unngåelsen av korn og meieriprodukter kan hjelpe personer med matintoleranser.

• Økt energi og mental klarhet: Paleo-tilhengere rapporterer ofte at et rent kosthold gir dem mer overskudd i hverdagen.

• Tilbake til det naturlige: For mange handler det også om å redusere inntaket av moderne, prosesserte matvarer.

Paleo-dietten handler om mer enn bare mat – det er en livsstil som oppfordrer til en helhetlig tilnærming til helse og velvære. Enten du er nysgjerrig på å prøve dietten selv, eller bare ønsker å lære mer om denne fascinerende tilnærmingen, vil kommende artikler dykke dypere inn i de praktiske og vitenskapelige sidene av paleo.

Hva synes du om paleo-dietten? Del gjerne dine tanker eller spørsmål i kommentarfeltet nedenfor!

Subscribe now

Neste tema vil ta for seg mettet fett og hvordan historien her har utviklet seg. Det er den spennende historien rundt Ancel Keys og forskningen som ble uredelig endret som vil være hovedsetet før vi dykker ned i det mettede fettet, hva det er og hva som skiller det fra flerumettet fett. Vi skal se på hvorfor jeg anser mettet fett som det supreste fettet du kan få - stikk i strid med Helsedirektoratets oppfatninger.

Abonner og få med deg neste innlegg!

Hva er carnivore-dietten?

Carnivore-dietten er enkel i sin kjerne: den består utelukkende av animalske produkter. Det betyr at kjøtt, fisk, egg og noen ganger meieriprodukter utgjør hele kostholdet. Matvarer som frukt, grønnsaker, korn og nøtter er fullstendig ekskludert. Dette høres kanskje ekstremt ut for mange, men tilhengerne hevder at dietten kan bidra til alt fra bedre energinivåer og mental klarhet til lindring av autoimmune sykdommer og kroniske plager.

De grunnleggende prinsippene:

• Null karbohydrater: Carnivore-dietten fjerner alle karbohydratkilder og baserer seg på fett og protein som energikilder. Kroppen lever godt uten karbohydrater da den selv produserer det den trenger ved behov.

• Minimal prosessering: Fokus ligger på naturlige animalske matvarer uten tilsetningsstoffer. Aller helst kjøtt fra gressbeitende dyr, men alternativene regnes som bedre enn å ikke spise det.

• Ketose som bonus: Mange opplever lignende fordeler som ved ketogen diett, men uten å måtte balansere makroer. Uten blodsukkersvingninger og tilførsel av karbohydrater i noe særlig grad (mest for de som spiser meieriprodukter) er kroppen i konstant ketose.

Hva kan jeg spise?

• Rødt kjøtt: Fettete rødt kjøtt, gjerne fra buskap (ku) er en av mest populære matrettene på denne dietten. Entrecote er en innertier - men mange går for kjøttdeig siden forholdet mellom protein:fett er såpass godt. Mange sverger til lammekjøtt som en stor del av inntaket sitt.

• Egg: Egg er naturens egen vitaminpille og i praksis inneholder den alt som trengs for å skape liv på 21 dager. Hvorfor skulle du ikke ville spise noe som skaper liv, fra minste celle til ferdig produkt?

• Svin: Det er delt debatt rundt verdien av svinekjøtt. Spesielt fordi mye av produksjonen mater dyrene med næringsstoffer som bidrar til økt mengde Omega 6-rike fettstoffer i kjøttet/fettet. Du ønsker en fettprofil som er lav på Omega 6 og rik på Omega 3. Det bidrar til at det er vanligere å inkludere svinekjøtt som en del av kostholdet, og ikke en primær andel.

• Fugl: Kjøtt fra fugl, typisk kylling, er fettfattig av natur. Det er derfor anbefalt at dette ikke er en primærnæringskilde.

• Fisk: Fisk består i hovedsak av 2 typer fisk. Fet fisk (laks, makrell, ansjos f.eks.) og mager fisk (torsk f.eks.). Forskjellen her er at fet fisk lagrer fettet i kjøttet, mens mager fisk lagrer den i leveren sin. Velg med omhu det du ønsker. Skal du vurdere oppdrettslaks mot villaks f.eks.? Vi kan se nærmere på det i en senere post.

• Meieriprodukter: Dette er opp til hver enkelt. Klassisk definisjon av carnivore har ikke meieriprodukter som en del av kostholdet - og det er ekstremt lett å gå over daglig nødvendig kcal-inntak med meieriprodukter. Dersom du går denne veien så velg enkle produkter som i hovedsak er sin egen ingrediens. F.eks. Gresk Yoghurt (og velg da den med 10% fett eller mer framfor den med 2% fett. Du trenger fettet!) eller en god ost.

• Andre ting: Definisjonen på Carnivore er litt løslig. Klassikeren fra Dr. Shawn baker inkluderer ikke meieriprodukter eller andre bi(høhø)-produkter som f.eks. honning. Enkelte sverger til å inkludere f.eks. honning i sin diett nettopp fordi den er produsert av dyr og er således animalsk. Du kan selv vurdere, men vil anbefale at du starter å eksperimentere uten og heller vurdere på et tidspunkt. Straks man drar inn honning, nøtter, frukt m.m. så havner vi brått over Paleo-verdenen.

Historien bak dietten

Mens carnivore-dietten kan virke som en moderne trend, har den røtter som går langt tilbake. Mange påpeker at våre forfedre i steinalderen i perioder levde nesten utelukkende av kjøtt, spesielt i kaldere klima. Denne steinalderhypotesen brukes ofte som en biologisk begrunnelse for hvorfor noen mennesker trives på et rent kjøttbasert kosthold.

I moderne tid kan carnivore-diettens popularitet spores tilbake til en håndfull profilerte personligheter og deres suksesshistorier. Kanskje mest kjent er den kanadiske psykologen Jordan B. Peterson og hans datter, Mikhaila Peterson, som begge hevder at dietten har hjulpet dem med å takle alvorlige helseproblemer. For Mikhaila har dietten vært et verktøy mot autoimmune sykdommer og depresjon, noe hun har delt åpent i podkaster og intervjuer. Deres historier vekket internasjonal interesse og førte til økt oppmerksomhet rundt dietten.

Ellers er rekken av personligheter utrolig stor - Dr. Shawn Baker er kjent for å vært først ute og skrevet boken om carnivore-dietten og nykommeren CarnivoreJT er hardcore på debunking av påstander.

Sosiale medier og de viktigste frontfigurene

I dag er det flere innflytelsesrike stemmer på sosiale medier som har bidratt til å fremme carnivore-dietten:

• Dr. Shawn Baker: En tidligere ortopedisk kirurg som anses som en av de mest kjente forkjemperne for dietten. Han er forfatter av boken The Carnivore Diet og deler hyppig innhold om hvordan kjøttbasert kosthold kan optimalisere helse og prestasjon. Sluttet i jobben som kirurg da han innså at disse menneskene kunne løst problemene sine uten kirurgi.

• Mikhaila Peterson: Med sin egen podcast og tilstedeværelse på plattformer som Instagram og YouTube har hun inspirert mange med sin personlige reise.

• Paul Saladino: (aka "Carnivore MD"): En lege som i tillegg til å promotere carnivore-dietten også utforsker en mer fleksibel tilnærming, inkludert enkelte typer honning og frukt.

• Joe Rogan: Podkasteksperten har selv eksperimentert med dietten og delt sine erfaringer med millioner av lyttere. Stort nedslagsfelt med en av verdens største podcaster.

• Anthony Chaffee: Nevrokirurgisk lege, som allerede i studietiden lærte i foredrag hvordan planters eneste forsvarsmekanisme er designet for å skade oss via gifter. Begynte med et carnivore-kosthold før dietten var kjent og fikk et navn, i søken etter mat som ikke forsøker å forgifte kroppen.

• CarnivoreJT: En relativt ny personlighet innenfor området som har bygget seg opp på å plukke fra hverandre urimelige påstander, grave ned i studier og bygge opp under argumentene sine. Han kjører også eksperimenter som går utenfor standarden og rapporterer underveis på status.

Hvordan disse personlighetene påvirker

Disse influencerne har gjort mer enn å dokumentere sine egne reiser; de har skapt et globalt samfunn av tilhengere som deler oppskrifter, suksesshistorier og vitenskapelige diskusjoner rundt dietten. Mange har også bidratt til å gjøre dietten mer tilgjengelig ved å utvikle guider og ressurser for nybegynnere.

Hvorfor velger folk carnivore-dietten?

Det er mange grunner til at folk velger å teste ut et rent kjøttbasert kosthold:

• Helseproblemer: Enkelte opplever at tradisjonelle dietter ikke hjelper dem med kroniske lidelser og prøver carnivore som en siste utvei. Som fullstendig restriksjonsdiett med optimalt innhold av næringsstoffer gir dette kroppen mulighet til å bygge seg opp igjen.

• Vektnedgang: Dietten kan føre til rask vektreduksjon, spesielt på grunn av det lave karbohydratinntaket og det faktum at proteiner bidrar til metthetsfølelse. Du blir tilfreds, mett, når kroppen har fått nok. Maten er ikke designet for å gjøre det sulten eller keen på mer.

• Enkelhet: Med få matvarer å velge mellom blir kostholdet både praktisk og enkelt. handleturen går fort og det er lite arbeid og tilberede maten.

Carnivore-dietten utfordrer det vi tradisjonelt har lært om ernæring, og selv om den ikke passer for alle, har den utvilsomt en voksende tilhengerskare. I kommende poster og innlegg skal vi dykke dypere inn i de vitenskapelige aspektene, vanlige myter og praktiske tips for deg som vurderer å prøve dietten.

Ønsker du å lære mer eller dele dine erfaringer? Legg igjen en kommentar nedenfor!

De neste postene vil i hovedsak fokusere på å introdusere flere forskjellige dietter og kostholdsregimer før vi starter dypdykket ned i litteraturen og forskningen. Ønsker du å tjuvstarte kaninhullet er første tips å søke opp og lese om Ancel Keys. 🙂

Først og fremst må vi avklare hva en diett er og hva som skiller den fra en livstilsendring. I all hovedsak så ligger forskjellen på kombinasjonen av tilnærming til mat og helse over tid.

Diett: En diett er ofte kortsiktig og fokusert på å oppnå et spesifikt mål, som vekttap (kanlorirestriksjon) eller muskeløkning (fokus på spesifikke næringsstoffer). Dietter innebærer vanligvis begrensninger på visse matvarer, kalorier, eller næringsstoffer og følges over en begrenset periode. De kan også være rigide, med strikte retningslinjer som kan være vanskelig å opprettholde over lengre tid.

Livsstil: En livsstilsendring er mer langsiktig og integreres i det daglige livet uten en fastsatt slutt. Her handler det om en helhetlig tilnærming til mat, bevegelse og mental helse som støtter bærekraftig velvære over tid. En sunn livsstil tar hensyn til individuelle behov, preferanser og helse, og gir fleksibilitet til å gjøre justeringer uten å falle tilbake til «start».

En diett kan gi raske resultater, men en livsstil legger grunnlaget for vedvarende helse og trivsel ved å skape sunne vaner som er bærekraftige i lengden.

Næringsstoffer og kroppens behov

Kroppen har et rikt behov for næringsstoffer. På makronivå trenger den alt i fra vann, karbon til diverse salter og sporelementer. Disse brukes i forskjellige prosesser i kroppen. Salt snakker jeg om viktigheten av i et tidligere innlegg. Felles for alle disse stoffene er at i grunnprinsippet ikke kan skapes i kroppen, men må tilføres fra eksterne kilder via kosthold (og pusting). Prosessen for å syntetisere D-vitamin f.eks. krever sollys, men stoffene som syntetiseres finnes allerede i kroppen som et resultat av kostholdet.

Kroppen er et samspill av næringsstoffer og for at du skal fungere optimalt må du ha alle næringsstoffene, i riktig mengde. Dette kan påvirke energinivået ditt, søvnen din, vekten din, den generelle formen din (inkludert kroniske betennelser) og den mentale statusen din. Hvordan kan du være 100% deg selv om du ikke har 100% av de stoffene kroppen trenger? Fungerer en motor greit uten alle deler, smøremidler og drivstoff?

Her er en forenklet oppskrift på et menneske. Dette er langt fra alle små stoffer som bygger opp kroppen internt, men det viser det rike omfanget av næringsstoffer man må få i seg.

Dietter

Alle folkeslag og alle mennesker på kloden følger en eller annen form for diett i ordets hverdagslige stand. Enten du følger SAD (Standard American Diet), kostholdsrådene i Norge eller andre mer definerte dietter som carnivore eller paleo.

Diett har flertydig betydning. Når noen skal slanke seg fort og gæli så kaller de det gjerne en diett. Intensjonen er å gjøre noe begrenset i en kortere periode for å nå et mål.

I denne posten sin kontekst skal vi snakke om dietter som en livstilsendring. Intensjonen er at man endrer livsstilen for resten av livet, men at man kanskje varierer hvem av diettene man følger.

Samtidig ligger det mye følelser i mat, kosthold og ernæring - og det er ikke så greit å kontrollere dette. Derfor må man selv vurdere hva man ser for seg er viktig - og velge sine gifter med omhu. Det er kun du som er ansvarlig for hva du putter i munnen, selv om matprodusentene jobber hardt med å lure deg!

Velg dine gifter med omhu!

Under kommer en liten introduksjon på de forskjellige diettene som kan være relevante for folk flest. Det vil bli publisert ytterligere, individuelle dypdykk og sammenligninger av dem senere.

Ultraprossesert mat (UP)

Ultraprossesert mat er ingredienser, ofte uten reell næringsverdi, som er satt sammen til et produkt med perfekt konsistens, smak, sødme og salthet til å trigge kroppens funksjoner slik at du skal spise mer.

Ingrediensene er ofte ting du ikke finner i et typisk kjøkken, kommer ofte med GIFT-merking til fabrikken og er sterkt og kraftig prosesserte. De er i stor grad tappet for næringsstoffer og næringnmessig verdi.

Ingredienser kan f.eks. være cellulosefiber (i praksis sagflis), usunne oljer/fett eller karbohydrater brutt ned til sin simpleste form. Dette vil vi gå mye nærmere innpå i framtidig tekster.

Stikkordet er matvarer som ikke er mat, de er designet for å trigge spiseresponsen og lykkefølelsen din, minimere kostnader ved produksjon og maksimere inntaket.

Chris Van Tulleken skriver om dette i boken sin Ultraprossesert (Ultra Processed People) og hvordan forsøk med personer på en UP-diett i snitt spiser 500+ kcal mer i døgnet enn kontrollgruppen på en mer renvare-basert diett.

Renvare

Renvare er et begrep som er innført i 2024 av norske kostholdseksperter. Blant annet er Marit Kolby en av de som står i bresjen for å få dette utsagnet i bruk.

Ordet renvare, slik Marit Kolby bruker det, refererer til matvarer som er minst mulig bearbeidet og så naturlige som mulig. Disse matvarene er gjerne uten tilsatt sukker, kunstige tilsetningsstoffer, og uten unødvendig industriell behandling. Renvare handler altså om råvarer i sin mest naturlige form, som ferske grønnsaker, frukt, kjøtt, fisk og fullkorn, og skal være et sunt alternativ til sterkt prosesserte produkter som ferdigmat og snacks med lange ingredienslister.

Spiser du en renvarediett så følger du i praksis kostholdsrådene (men du bestemmer selv forholdet mellom kjøtt/korn/karbohydrater/fett osv) fra myndighetene, men du styrer unna mat som har høy grad av prosessering eller ingredienslisten som er vanskelig å forstå og som inneholder ingredienser du ikke finner i et typisk kjøkkenskap. Du spiser rett og slett, i utgangspunktet rene varer, men tillater deg varer med noe grad av prosessering og ingredienser.

Mange mener rapsolje, solsikkeolje osv kan være en del av denne dietten om den er “kaldpresset”. Personlig mener jeg at raps- og solsikkeolje aldri bør være en del av noen som helst diett. Det kommer et eget innlegg i framtiden på fett, disse oljene og deres funksjon og påvirkning i kroppen.

Paleo

Paleo er kongen av renvare-dietter. Her spiser du ingen matvarer uten ingrediensliste, men den er også streng på hva slags karbohydrater du spiser. Ingen korn! Enten det er mais, hvete, havre, ris eller lignende. Poteter og rotgrønnsaker som krever matlaging/varmebehandling for å bli spiselige er omdiskutert. I den klassiske paleodietten er dette ikke inkludert, mens mer moderne varianter forsøker å implementere det.

Ellers er det rent kjøtt (Storfe, gris, fugl, fisk, sau og annet), rene frukt og grønnsaker samt fokus på riktig fett. Meierismør, talg, ghee, kokosolje, (avokadoolje tenker enkelte) og ren extra virgin olivenolje (vær OBS, enkelte av de du finner i butikken er blandet type) som er hovedfokus på denne dietten. Nøtter er helt supert (pekan er blant de beste - paranøtter holder du deg unna). Du ønsker å avstå fra ingredienslister så langt det overhodet lar seg gjøre.

Paleo er tett på middelhavsdietten, men den ligger litt mer mot renvare enn å være en rendyrket paleo. Spesielt fordi de spiser brød, pasta og andre kornprodukter - men i hovedsak produkter uten ingredienslister.

Carnivore

Denne dietten har eksistert i en rekke år, men har de senere årene fått en del ekstra oppmerksomhet. Hovedsakelig fordi en del personer hoppet på dietten for 10+ år siden, og ser i ettertiden de massive fordelene den gir.

Enkelte, både leger og andre på dietten, går så langt som å si at dette er den eneste rette menneskelige dietten. Den opprinnelige kongen av næring som gjør deg til det ultimate mennesket du kan være.

Enkelte går hardt og strengt ut, men ender opp med en balanse et eller annet sted mellom carnivore og elementer fra paleo; f.eks. å legge til noen frukter (eple, avokado, m.m.) fordi de føler seg bra på det.

Dette er regnet som en restriksjonsdiett og den utelukker omtrent alle karbohydrater fra naturen. Du spiser i all hovedsak døde dyr eller produkter fra dyr. Mange går så langt som i å droppe oljer som extra virgin olivenolje fordi det ikke er fra dyr. Kroppen går i konstant ketose og du blir fettadaptert til å bruke fett som kroppens primære energikilde og batteri (eventuelle karbohydrater/glukose kroppen trenger produserer den helt selv fra fettsyrer i kroppen).

Her kan du spise rødt kjøtt (anbefalt å spise mye av dette pga næringsinnholdet er tilnærmet komplett og med god andel fett), kjøtt fra svin, fugl, fisk og sau. Primært ønsker man å få i seg kjøtt fra drøvtyggende dyr da disse er de mest næringsrike kildene. Egg er supert, naturens egen vitaminpille - og det er valgfritt om du ønsker å ta inn meieriprodukter; Melk, gresk yoghurt (10%+ fett er bra!) og ost f.eks.

Enkelte advokerer for at det er ok med litt honning og nøtter (pekan, valnøtter, hasselnøtter) sålenge minimum 70-80% av kcal kommer fra dyreriket. Jeg tenker at disse heller burde tenke i retning av paleo og ikke blande disse for mye. En slags Paleo-minus-diett.

Løvedietten

Løvedietten er den mest restriktive dietten. Det er gjerne her folk med alvorlige kroniske sykdommer og stor inflammasjon prøver seg for å se hvordan kroppen reagerer når den får et begrenset utvalg av mat som er rikt på alle nødvendige næringsstoffer. Noen få holder seg her lenge fordi det kan bli utfordrende å fungere i samfunnet - men mange står i det i mange, mange år. Mikhaila Peterson er kanskje en av de mest kjente. Hun har sloss mot kroniske sykdommer hele livet og har ved å gå på løvedietten kurert og/eller satt alle sammen i remisjon.

Oppsummering

Det finnes en lang rekke spennende dietter! Håper du ble nysgjerrig av denne posten som oppsummerer de. I senere tekster vil jeg gå mer inn i hver enkelt av de og linke til aktuelle bøker, videoer og annet som er interessant lesing.

Om du ønsker å lære mer eller er nysgjerrig på disse diettene så anbefaler jeg at du undersøker mer på egenhånd om du vil starte med dette. Abonner på nyhetsbrevet om du vil oppdateres jevnlig. 🙂

Saltet du får i deg regulerer flere elementer i kroppen. Alt fra å direkte påvirke nervesystemets egenskaper til å overføre elektriske impulser mellom hverandre - til å endre det osmotiske trykket i blodet (…

Read more

Denne artikkelen er gammel. Jeg er fortsatt Biffpapsen by heart, men denne siden blir en mer generisk take on livet. Håper du blir med videre!

Biffpapsen, Robin, er glad i biff! Biff er uslåelig næring og jo mer jeg lærer jo mer liker jeg det!

Jeg har hatt en lang reise med podcaster, lesing av studier, bøker og så mye mer - og det er alt for mye kunnskap…

Read more