Ikke fordi verden trengte enda et verktøy med dashboard, varsler og AI-buzzwords.

Men fordi jeg så et ganske konkret problem:

• Offentlige anbud er viktige for mange bedrifter. Men det er overraskende tungt å følge dem godt i praksis.

• Du må oppdage dem tidlig.

• Du må skjønne hva som faktisk er relevant.

• Du må huske frister.

• Du må klare å følge opp over tid.

• Og du må gjøre det uten at alt drukner i støy.

Det er akkurat dette Tenderly er laget for.

Hva Tenderly egentlig er

Tenderly er en app for å finne, følge opp og prioritere offentlige anbud.

Den er laget for bedrifter som selger til offentlig sektor, for konsulenter og bid-/salgsteam, og for mindre virksomheter som trenger bedre oversikt uten å ta i bruk tunge enterprise-systemer.

Den enkleste måten å forklare den på er kanskje dette:

Tenderly er for anbud litt det en blanding av news reader, CRM, job tracker og alerts dashboard er i andre markeder.

Bare mye mer fokusert.

Problemet jeg ville løse

Det finnes masse informasjon der ute.

Det er ikke nødvendigvis der problemet ligger.

Problemet er ofte dette mellomrommet mellom å “ha tilgang til anbud” og å faktisk jobbe godt med dem.

Mange løsninger er enten:

• for passive

• for tunge

• for generelle

• eller laget mer som database enn som arbeidsverktøy

Jeg ville lage noe mer operativt.

Noe du faktisk kan bruke i hverdagen for å:

• oppdage relevante muligheter

• filtrere bort det som ikke passer

• lagre det som er interessant

• følge opp anbud frem mot frist

• ha status, notater og neste steg samlet

Ikke mer komplisert enn nødvendig.

Hva appen gjør

Tenderly lar deg blant annet:

• søke i offentlige anbud

• definere interesseområder med kategorier og CPV

• lagre søk

• følge favoritter

• få varsler om frister, kategorier og oppdragsgivere

• få ukentlig radar eller sammendrag

• jobbe med pipeline, status og notater

• hente ut rapporter og PDF-oversikter

Poenget er ikke å vise mest mulig informasjon - poenget er å gjøre det lettere å prioritere riktig.

Hva den ikke prøver å være

Tenderly prøver ikke å være et gigantisk procurement-system for store organisasjoner med alt mulig av prosesser, roller og kompleksitet.

Det prøver heller ikke å være en generell nyhetstjeneste eller en tilfeldig database med treff du aldri følger opp.

Jeg liker å bygge ting som er smalere og tydeligere. Verktøy som gjør én jobb skikkelig.

Tenderly er laget for å hjelpe leverandører med å jobbe mer strukturert med offentlige muligheter.

Hvorfor navnet Tenderly?

Tender + Easily = Tenderly.

Hvem det er for

Tenderly er for deg som:

• selger til offentlig sektor

• vil oppdage relevante anbud tidligere

• trenger bedre oversikt over hva som er verdt å bruke tid på

• vil ha struktur på frister, status og oppfølging

• ikke har lyst på et altfor tungt enterprise-oppsett

Hvorfor jeg skriver dette

Jeg liker å bygge ting.

Som regel starter det ikke med “marked”. Det starter med irritasjon. Noe føles unødvendig tungt. Noe burde vært enklere. Noe mangler flyt.

Så prøver jeg å lage den versjonen jeg selv ville brukt.

Tenderly er et sånt prosjekt.

Det er et forsøk på å gjøre offentlige anbud litt mer håndterbare i praksis. Litt enklere å følge. Litt lettere å prioritere. Litt mindre kaotiske i hverdagen.

Hvis det høres nyttig ut, finner du mer informasjon på tenderly.no.

Appen er tilgjengelig både på iPhone og Mac. Du finner en demo av basisversjonen på nettsidene. Sammen med 1 uke gratis velkomstkampanje.

Det er og et begrenset introduksjonstilbud med første måneden gratis på årlig abonnement i appen.

Rob

Men det føles ikke riktig.

Det høres ikke ut som bedriften. Det ser ikke ut som bedriften. Og det gir sjelden folk noen god grunn til å stoppe opp.

Problemet er sjelden at KI er dårlig. Problemet er at den får for lite kontekst, for dårlig retning og for lite kontroll før noe publiseres.

Skal du bruke KI godt i markedsføring, trenger du derfor ikke bare et verktøy. Du trenger en flyt.

Denne playbooken viser en enkel og praktisk måte å gjøre det på. Fra nettside og research til ferdige innlegg som ser bedre ut, treffer bedre og føles mindre generiske.

Har du tidligere lest artikkelen min om KI for små bedrifter, så er dette et dypdykk i dette teamet.

Hvorfor så mye KI-innhold blir svakt

Det største problemet med KI-innhold er ikke nødvendigvis språket.

Det er prosessen.

Når modellen vet for lite om hvem du er, hvem du snakker til og hva som skjer i markedet ditt, fyller den inn resten med mønstre den har sett tusen ganger før. Da får du trygge formuleringer, generiske vinkler og bilder som teknisk sett er fine, men som mangler noe.

Det er derfor mange opplever at KI er nyttig til å hjelpe litt, men skuffende når den skal lage noe som faktisk skal ut i feeden.

Løsningen er ikke å be hardere om et godt innlegg.

Løsningen er å bygge grunnlaget først.

Seks steg fra nettside til ferdige innlegg

Hele prosessen kan deles i seks enkle steg:

1. Hent bedriftens DNA

2. Gjør research på marked og konkurrenter

3. Velg innholdstype og vinkel

4. Generer bilder

5. Skriv captions

6. Kjør kvalitetskontroll

Det høres mer omfattende ut enn det er. I praksis handler det om å gjøre ting i riktig rekkefølge. Når du gjør det, blir nesten alt lettere etterpå.

Vil du bli varslet når jeg publiserer nye artikler? I så fall abonner på nyhetsbrevet mitt!

Subscribe now

Steg 1: Hent bedriftens DNA

Før du ber KI lage noe som helst, må den forstå hva slags bedrift den skriver for.

Dette er steget mange hopper over. De forventer at modellen skal treffe tone, stil og målgruppe uten å ha fått grunnlaget først. Da får de også et resultat som kunne passet for nesten hvem som helst.

Start derfor med å hente ut innhold fra nettsiden din. Det viktigste her er ikke hvilket verktøy du bruker, men at du får med nok faktisk materiale: forsiden, om-siden, produktsider, tjenester, vanlige spørsmål, kundeløfter og alt annet som sier noe om hvordan bedriften presenterer seg.

Når du har dette, ber du modellen om å lage en merkevarebrief.

Her er en bedre og mer presis prompt enn de fleste starter med:

Du skal analysere innholdet fra nettsiden til en norsk bedrift og lage en presis merkevarebrief.

Her er råmaterialet:
[SETT INN NETTSIDEINNHOLD]

Lag en merkevarebrief med disse delene:

1. Bedriftens posisjon
- Hva selger de?
- Hvilket problem løser de?
- Hva virker viktigst for dem å bli oppfattet som?

2. Tone of voice
- Beskriv hvordan bedriften skriver og snakker
- Gi 5 kjennetegn ved tonen
- Gi 3 eksempler på formuleringer som passer
- Gi 3 eksempler på formuleringer som ikke passer
- Pek ut ord, fraser eller stilgrep som virker typiske

3. Målgruppe
- Hvem virker de å snakke til?
- Hvilke behov, frustrasjoner og ønsker har disse menneskene?
- Hva må innholdet deres ta hensyn til for å oppleves relevant?

4. Kjernebudskap
- Hvilke 3 til 5 poenger bør gå igjen i innhold fra denne bedriften?
- Hva bør publikum sitte igjen med etter å ha lest eller sett innholdet?

5. Visuell retning
- Hvilken type bilder og uttrykk passer?
- Hvilken stemning bør bildene ha?
- Hva bør unngås fordi det vil skurre mot merkevaren?

6. Differensiering
- Hva virker å skille denne bedriften fra konkurrenter?
- Hva bør løftes fram oftere i innholdet fordi det virker unikt eller undervurdert?

Viktig:
- Skriv på norsk
- Vær konkret og observerbar
- Ikke bruk standardfraser som "profesjonell og troverdig" uten å forklare hva det faktisk betyr her
- Hvis nettsideteksten er uklar eller vag, si det tydelig
- Avslutt med en kort oppsummering: "Slik bør denne bedriften høres ut i sosiale medier"

Denne prompten er bedre fordi den tvinger modellen til å observere, ikke bare oppsummere. Du vil ikke ha en pen tekst. Du vil ha et arbeidsdokument du faktisk kan bruke videre.

Steg 2: Gjør research før du begynner å produsere

Godt innhold lages ikke i et vakuum.

Du må vite hva som skjer rundt deg. Hva gjør konkurrentene? Hvilke budskap går igjen? Hva begynner å bli oppbrukt? Hva er det publikum fortsatt ikke får gode svar på?

Dette er et av stegene som gir størst utslag på kvaliteten, fordi det gir deg bedre råmateriale å jobbe ut fra.

Her er en prompt som er laget for å gi mer nyttig innsikt enn en løs “analyser konkurrentene våre”:

Du er en norsk innholdsstrateg som skal kartlegge innholdslandskapet i en bestemt bransje.

Bedrift:
[BEDRIFTSNAVN]

Bransje:
[BRANSJE]

Marked:
Norge

Oppgave:
Finn de 5 mest relevante konkurrentene eller alternative aktørene i dette markedet.

For hver aktør, svar så konkret som mulig på:

1. Hvilke typer innhold publiserer de?
- produktinnhold
- kunnskapsinnhold
- kundehistorier
- personlig innhold
- kampanjer
- aktualitetsinnhold

2. Hvilke temaer går igjen?

3. Hvilke hooks eller åpninger brukes ofte?

4. Hva virker å være målet med innholdet?
- salg
- tillit
- oppmerksomhet
- opplæring
- merkevarebygging

5. Hva virker overbrukt, generisk eller lite interessant?

6. Hvor finnes det tydelige hull?
- temaer ingen dekker godt
- spørsmål kundene trolig har men få svarer på
- vinkler som kunne vært mer konkrete, ærlige eller nyttige

Avslutt med:
- 5 ting denne bedriften bør unngå å kopiere
- 5 muligheter for å lage innhold som skiller seg ut i dette markedet

Poenget med denne prompten er å få fram forskjeller og hull, ikke bare en oppramsing av konkurrentnavn.

Steg 3: Utvikle innholdsvinkler som faktisk er verdt å lage

Når du har merkevarebriefen og researchen, kan du begynne å utvikle vinkler.

Her er det mange som går rett i fella og ber om “30 innholdsideer”. Det ser produktivt ut, men blir ofte bare en lang liste med svake forslag.

Be heller om færre vinkler med høyere kvalitet.

Denne prompten er laget for det:

Du er en skarp norsk innholdsstrateg.

Her er merkevarebriefen:
[SETT INN BRIEF]

Her er researchen:
[SETT INN RESEARCH]

Foreslå 12 innholdsvinkler for sosiale medier.

Krav:
- Vinklene må passe bedriftens tone, posisjon og målgruppe
- De må være relevante for norsk marked
- De må bygge på reelle behov, spørsmål eller interesser hos målgruppen
- De må ikke ligne generiske "tips og triks"-poster
- Minst 4 vinkler skal være kunnskapsdrevne
- Minst 3 vinkler skal være produkt- eller tjenestenære
- Minst 2 vinkler skal være mer personlige eller menneskelige
- Minst 2 vinkler skal utfordre noe målgruppen ofte tror feil

For hver vinkel, oppgi:
1. Tittel på vinkelen
2. Hvorfor den er relevant
3. Hvilken type innlegg den passer som
4. Forslag til hook
5. Hva innlegget konkret bør få folk til å forstå, føle eller gjøre

Viktig:
- Unngå vage forslag
- Ikke skriv "del tips", "vis frem produktet" eller lignende uten å konkretisere
- Hver vinkel skal være spesifikk nok til at den kan produseres direkte

Dette gir deg bedre utgangspunkt enn en lang idébank du likevel ikke bruker.

Steg 4: Velg innleggstype og lag en tydelig plan

Når du sitter med gode vinkler, må du velge hva de faktisk skal bli.

Et godt oppsett er å tenke i fire typer innlegg:

• Produktnære innlegg viser det du selger i bruk, i kontekst eller i en situasjon folk kjenner seg igjen i.

• Kunnskapsinnlegg lærer bort noe nyttig eller rydder opp i en vanlig misforståelse.

• Personlige innlegg viser menneskene, vurderingene, erfaringene eller historiene bak bedriften.

• Aktuelle innlegg kobler seg på noe som skjer i markedet, sesongen eller bransjen akkurat nå.

Det du vil unngå, er å lage seks nesten like innlegg på rad. Det føles monotont, uansett hvor gode enkeltpostene er.

En enkel prompt for å gå fra vinkler til plan kan være:

Her er 12 innholdsvinkler:
[SETT INN]

Velg de 6 sterkeste og bygg en enkel publiseringsplan.

For hver, bestem:
- innleggstype
- hovedbudskap
- hvilket format som passer best (bildepost, carousel, reel, tekstpost)
- hva som bør vises visuelt
- hva som bør sies i caption

Målet er variasjon, tydelighet og høy relevans.
Ikke velg flere vinkler som gjør samme jobb.
Forklar kort hvorfor hver er valgt.

Da begynner du å få en faktisk flyt, ikke bare ideer.

Steg 5: Generer bilder som ser troverdige ut

Når vinkelen er klar, kommer bildene.

Dette er ofte stedet hvor KI-innhold avslører seg. Ikke fordi teknologien er dårlig, men fordi promptene er for vage og godkjenningen for slapp.

Et godt bilde trenger ikke være fancy. Det må først og fremst føles relevant.

For å komme dit bør du være konkret på fem ting: motiv, miljø, lys, kameravinkel og hva du vil unngå.

Her er en god grunnprompt som kan brukes og tilpasses:

Lag et realistisk bilde for en norsk bedrift.

Formål:
Bilde til et innlegg i sosiale medier.

Mål:
Bildet skal se ekte ut, passe merkevaren og ikke ha typisk AI-preg.

Merkevarebeskrivelse:
[SETT INN KORT MERKEVAREBRIEF]

Innleggsvinkel:
[SETT INN VINKEL]

Motiv:
[HVA ELLER HVEM SKAL VÆRE I BILDET]

Miljø:
[BESKRIV OMGIVELSENE KONKRET]

Lys:
[BESKRIV TYPE LYS, RETNING OG STEMNING]

Kamera:
[BESKRIV VINKEL, UTSNITT OG EVENTUELL LINSENÆRHET]

Stemning:
[rolig, varm, ærlig, premium, jordnær, energisk osv.]

Bildet skal:
- se ut som et ekte fotografi
- ha naturlige proporsjoner
- ha troverdig tekstur, lys og dybde
- passe norsk smak og visuell nøkternhet
- føles som noe en ekte bedrift kunne publisert

Unngå:
- plastaktig hud
- perfekt symmetri
- unaturlige hender eller fingre
- overdrevent polert reklamepreg
- overmettet farge
- kunstig bakgrunnsuskarphet
- stock photo-følelse
- typisk AI-look

Det viktigste her er at prompten tvinger fram konkrete valg. “Lag et fint produktbilde” er for svakt. “Lag et nærbilde av produktet på en slitt trebenk i mykt dagslys fra venstre, med litt ujevnheter og troverdig skyggefall” er noe helt annet.

Steg 6: Kjør en enkel visuell kontroll før du går videre

Før du går videre til tekst, bør bildet sjekkes.

Ikke med magefølelse alene. Med noen faste spørsmål.

Ser det ut som et bilde et menneske kunne tatt?

Er lyset logisk?

Ser hud, hender, emballasje og detaljer naturlige ut?

Er miljøet troverdig, eller er det for glatt og generisk?

Ville du reagert på at det var KI hvis du så det i en feed?

Hvis svaret er nei på ett eller flere av disse, bør du lage en ny variant. Det er raskere å regenerere nå enn å prøve å redde et svakt uttrykk med tekst.

Steg 7: Skriv captions som høres ut som folk

Når bildet holder, kan du skrive caption.

Det viktigste her er at teksten må passe både merkevaren og bildet. Mange captions feiler fordi de er skrevet som om de kunne stått under hvilket som helst bilde.

Her er en mer robust prompt for caption enn den vanlige “skriv en caption til dette innlegget”:

Du er en erfaren norsk tekstforfatter for sosiale medier.

Oppgaven er å skrive en caption som høres ut som denne bedriften, ikke som en AI-modell.

Merkevarebrief:
[SETT INN BRIEF]

Målgruppe:
[SETT INN MÅLGRUPPE]

Innleggstype:
[PRODUKT / KUNNSKAP / PERSONLIG / AKTUALITET]

Innleggsvinkel:
[SETT INN VINKEL]

Bildet viser:
[SETT INN KONKRET BESKRIVELSE]

Målet med innlegget:
[HVA SKAL FOLK TENKE, FØLE ELLER GJØRE]

Skriv 3 ulike caption-varianter.

Krav:
- Skriv på naturlig norsk
- Vær tydelig, konkret og menneskelig
- Start med en hook som passer innholdet, ikke en standardåpning
- Ikke bruk klisjeer eller oppblåste formuleringer
- Ikke skriv som reklame hvis vinkelen er kunnskap eller innsikt
- Knyt teksten tydelig til det som faktisk vises i bildet
- Hold teksten stram. Ingen fyllord.
- Avslutt med en CTA bare hvis det føles naturlig

Unngå formuleringer som:
- "I en verden der ..."
- "Vi er stolte av å ..."
- "Visste du at ..."
- "Dette er en gamechanger"
- "Du vil ikke tro ..."
- generiske påstander uten substans

For hver variant, forklar kort:
- hva som er styrken i åpningen
- hvorfor tonen passer merkevaren

Denne prompten er sterkere fordi den ikke bare ber om tekst. Den ber også modellen ta stilling til hvorfor teksten fungerer.

Steg 8: Kjør kvalitetskontroll før publisering

Dette steget er enkelt å hoppe over. Det er også en feil.

Mange innlegg er ikke dårlige. De er bare ikke gode nok. Og det er ofte de innleggene som blir publisert, fordi de ser ferdige ut før de egentlig er det.

Bruk derfor en tydelig kontrollprompt til slutt:

Du er redaktør og kvalitetskontrollør for innhold i sosiale medier.

Vurder dette innlegget strengt og konkret.

Bedrift:
[SETT INN]

Merkevarebrief:
[SETT INN KORT VERSJON]

Målgruppe:
[SETT INN]

Innleggsvinkel:
[SETT INN]

Bildebeskrivelse:
[SETT INN]

Caption:
[SETT INN]

Gi en vurdering fra 1 til 10 på:
1. Merkevaretreff
2. Tydelighet
3. Relevans for målgruppen
4. Hook
5. Troverdighet
6. Risiko for generisk AI-preg

For hvert punkt:
- gi kort begrunnelse
- pek på hva som svekker innlegget mest

Avslutt med:
- hva som bør beholdes
- hva som bør justeres
- en revidert caption hvis originalen ikke holder høy nok kvalitet

Viktig:
Ikke vær snill bare for å være snill.
Hvis innlegget er middelmådig, si det rett ut.

Dette er nyttig fordi det tvinger fram ærlige innvendinger før noe går ut.

Hele flyten, kort oppsummert

Først henter du innhold fra nettsiden og bygger en merkevarebrief.

Så gjør du research på markedet og konkurrentene.

Deretter utvikler du noen få, gode innholdsvinkler og velger hvilke som faktisk er verdt å lage.

Så lager du bilder med tydelige føringer for motiv, lys, miljø og uttrykk.

Når bildet holder, skriver du caption med utgangspunkt i merkevare, målgruppe og konkret innhold.

Til slutt kvalitetskontrollerer du både bilde og tekst før publisering.

Det er ikke mer komplisert enn det.

Men det er heller ikke så tilfeldig som mange prøver å gjøre det til.

Det viktigste poenget

Det som skiller svakt KI-innhold fra godt KI-innhold, er sjelden modellen alene.
Det er hvor godt du gjør forarbeidet.

Gir du modellen bedre kontekst, får du bedre språk. Velger du bedre vinkler, får du mer relevant innhold. Styrer du bildene bedre, får du mindre kunstig uttrykk.

Og stopper du opp før publisering, unngår du mye av det halvferdige innholdet som ellers ville sluppet gjennom.

Hele poenget med en god KI-playbook er egentlig dette, ikke å automatisere alt. Men å jobbe mer systematisk, slik at resultatet faktisk blir bedre.

Trenger du hjelp til å bygge dine prosesser, navigere i AI-området eller bli kurset i hvordan du bedre bruker disse verktøyene? Ta kontakt så hjelper jeg dere!

Likte du denne artikkelen og synes den var nyttig? Del den med en venn eller kollega!

Share

Liker du denne artikkelen? Abonner så får du snart tilgang til fullverdig playbook for å komme i gang med mer avansert marketing ved hjelp av KI (AI).

Men hvis du bare trenger hjelp til å skrive litt bedre tekster, planlegge innlegg på SoMe og få noen idéer til vinklinger, så trenger du ikke et romskip.

Du trenger egentlig bare å få kontroll på konteksten.

Det folk gjør feil først er at de åpner ChatGPT og skriver:

Så får de tilbake noe som høres ut som en amerikansk praktikant på energidrikk:“Oppdag den ultimate løsningen for din kjøreopplevelse!” Så tenker de at KI er elendig.

Problemet er som regel ikke at verktøyet er dårlig. Problemet er at det ikke vet hvem dere er, hvordan dere skriver, hva dere selger, hva dere aldri ville sagt, og hvem dere faktisk snakker til.

Det er litt som å ansette en sommervikar og nekte å gi vedkommende opplæring, men fortsatt bli irritert når teksten blir rar. For en vanlig bedrift er ikke det viktigste verktøyet “hvilken KI” Det viktigste verktøyet er egentlig tekstfiler.

Ja. enkle, kjedelige tekstfiler.

Helst i .md-format, altså markdown. Det høres mer avansert ut enn det er. Det er i praksis bare en ryddig måte å lagre tekst og struktur på. Tekstfiler med litt attåt.

Det er her magien skjer. Ikke i KI-modellen. Ikke i abonnementet. Ikke i en ny fancy app. I rammene du setter for verktøyet. Dette er hva andre gjør for deg når du kjøper tjenester av dem.

Hvis jeg skulle satt opp dette for en bedrift i morgen

Jeg ville laget én mappe. Ikke 42 mapper. Ikke et Notion-opplegg som må ha egen opplæring. Bare en enkel mappe med noen få filer. For eksempel:

Subscribe now

ToneOfVoice.md
Denne filen beskriver hvordan dere faktisk skriver.
Ikke hvordan et byrå mener dere burde skrive.
Hvordan dere faktisk skriver når det låter naturlig.

Eksempel på innhold

• korte og direkte setninger
• norsk, ikke “oversatt fra amerikansk”
• null “verdens beste”, “revolusjonerende” og annet oppblåst språk
• gjerne folkelig og litt uformelt
• praktisk språk framfor reklamespråk
• skriv som et menneske, ikke som en kampanjegenerator

Regler.md
Her skriver dere hva KI aldri skal gjøre.

Eksempel på innhold

- aldri overdrive
- aldri late som vi har testet noe vi ikke har testet
- aldri nevne konkurrenter
- aldri skrive ting vi ikke kan stå inne for
- aldri bruke påstander som krever dokumentasjon uten at vi faktisk har den
- aldri gjøre alt til “must-have”

Den filen alene sparer dere for mye irritasjon.

ProdukterOgKategorier.md
Denne beskriver hva dere faktisk selger.

Ikke bare “bilgreier”, men hvilke kategorier dere faktisk jobber med. For eksempel tak og last, elbillading, bilpleie, vask, voks/finish, interiør, lys og lykter og annet tilbehør.
Her kan det være en god ide og hente data fra regnskapssystemet. Ved å bruke KI til å analysere disse dataene kan du vekte populære kategorier eller enkeltvarer, ting kjøpt sammen og slikt og lage deg en form for databaseoversikt over relevante data.

På denne måten slipper du at KI skriver generiske tekster som kunne passet for hvilken som helst nettbutikk, men blir tilpasset dine referanser.

SoMe-Facebook.md
Denne filen beskriver hva som passer på Facebook.

For eksempel

- praktisk brukerrettet forklaring
- innlegg kan være litt lenger. Forsøk rundt 70-150 ord.
- passer for tilbud, nyheter, produktforklaringer, kundebilder og enkle videoer
- innlegg skal være forståelige uten lyd.
- tydelig call to action når det passer, men ikke i hvert eneste innlegg.

SoMe-Instagram.md
Denne beskriver hva som passer på Instagram.

Typisk innhold

- kortere tekster
- hook i første linje
- videoer og reels først
- gjerne vise produkt i bruk
- menneske + bil + konkret nytte fungerer bedre enn bare produktbilde
- litt mer personlighet, litt mindre forklaring

Nyttige rammefiler

Det er dette som faktisk gjør KI nyttig Når du har disse filene på plass og tilpasset deg, kan du bruke KI mye enklere og veldig mye bedre resultater. Jeg anbefaler å jobbe med disse filene som om det er sjelen til selskapet ditt og stadig utvide de så de blir relevant for deg etter hvert som du høster erfaringer.

Synes du det er tricky å lage disse filene kan en KI-software ofte analysere hjemmesiden din, nettbutikken, sosiale medier og annet gjøre vurderinger og sette opp en grunnleggende eksempel på filer. Disse kan du så bearbeide selv og holde oppdatert.

Subscribe now

Med filene på plass kan du skrive korte ledetekster som dette:

Med god kontekst i bakkant begynner dette å ligne på noe som er brukbart. Derimot skal du dra dette helt i mål så trenger man ofte litt mer struktur bak strukturen.

ChatGPT er sannsynligvis mer enn nok i starten. Her får du muligheten til å etablere og definere prosjekter hvor du kan samle filer, chatter og slikt og jobbe i isolerte kontekster. Du kan til og med legge inn instruksjoner som prosjektet må forholde seg til. Et eksempel på dette er som følger:

For en liten bedrift som bare vil komme i gang, ville jeg tenkt at vi kjøper ChatGPT Pluss-abonnement og setter opp og laster opp et knippe grunnleggende .md-filer i bakgrunn, gjør research på egne sider og sosiale flater før vi jobber i kanalspesifikke chatter inni prosjektet. På denne måten holder vi f.eks. Instagram og Facebook, produkttekster og artikler adskilt fra hverandre.

Hvis rollen din i praksis ikke er SoMe-ansvarlig fagperson, men du tenker å teste ut dette så er følgende noen tanker du kan ha med deg.

Idébank for innlegg

Ikke “skriv ferdig kampanjen min”.

Forsøk i stedet dette (jo mer kontekst du legger inn jo bedre!):

• gi meg 10 vinklinger på varmepumpekampanjer for eiere av småhus og villaer i Akershus.

• finn 5 hooks for å fange oppmerksomheten til kunden for hvilken opplevd verdi de får av moderne varmepumpe.

• lag 3 varianter til av samme idé.

• Hva kan filmes med mobil på 20 minutter i butikken eller på lageret?

Manus til reels og videoer

• Åpningsmanus på 2-5 sekunder med en catchy pitch, hook og en call to action (noe brukeren bør gjøre: Lik, klikk, kjøp, osv).

• Forslag til overgang og hva som skal vises i klipp 1, 2 og 3 for å opprettholde relevansen fra åpningen - etterfulgt av en inspirerende måte og presentere historien (som du kanskje allerede har skrevet med KI tidligere?) på.

• En avslutning som er kort, catchy og holder brukeren interessert til siste stund. Sørg for at manuset ikke bruker opp alt kruttet i starten men bruker anerkjente metoder for å holde spenningen oppe uten å bli cheesy.

Dette er mye lettere å få bra enn å be om “lag et innlegg” eller “skriv et manus for en kort video om varmepumper”.

Publiseringsplaner

Ikke be om en “innholdsstrategi for Q4 2027”.

Be heller om “en publiseringsplan for 2 uker med 3 innlegg i uka. Vi ønsker å ha en gjennomgående kampanje med fokus på et produkt eller en produktkategori (rotting utemøbler). Vi ser for oss å gjøre en produktdemonstrasjon, vise litt behind the scenes (BTS), løse en utfordring eller to som kunder ofte møter og vinkle det inn mot at vår- og sommersesongen nå er i ferd med å starte. Lag planen overordnet med innspill til temaer og innhold for hvert innlegg vi kan jobbe videre med. Sørg for å bruk våre historiske salgsdata (om du har koblet opp f.eks. et komplett utdrag fra regnskapssystemet) for å beregne når kundene er mest tilbøyelige til å kjøpe varene og planlegg innleggene for riktig plattform, dato og tid slik at de treffer disse. Analyser trender i markedet og google-søkeresultater for å finne best SEO-vinkling på innleggene.”

Omskriving av tekster

Dette er kanskje den mest undervurderte bruken. Ikke be KI skrive alt fra null. Gi den en råtekst og si:

• gjør denne kortere og mer punchy.

• gjør denne mindre fluffy og mer konkret med fakta fra produktarket.

• gjør denne mer norsk (dersom du har forslag til produktbeskrivelser fra leverandører som ikke er norske, og du ikke bare vil oversette ordene, men også vri relevansen til det norske markedet).

• behold mening, intensjon og hensikt bak denne teksten, men skriv mer folkespråk og gjør den mer lettbeint og mer lettlest.

Det fungerer ofte mye bedre. Den viktigste ferdigheten er ikke prompting Det er dømmekraft.

Du må fortsatt kunne se at en tekst ble rar. At en påstand ble for bombastisk. At noe høres oversatt ut. At et innlegg ble mer “LinkedIn-energi” enn “butikk på Jessheim”.

Det er derfor jeg tror mange starter feil når de leter etter “beste KI-verktøy”. De burde heller lete etter “Hvordan bygger vi et system som gjør at teksten blir mer oss?”.
Det er et bedre spørsmål!

Min anbefaling til en som skal i gang med KI-verktøy på arbeidsplassen:
Ikke prøv å bli ekspert i KI.

Bli god på én enkel arbeidsflyt.
For eksempel denne:

1. Ha noen få gode rammefiler.

2. Legg dem inn i et prosjekt.

3. Bruk KI til idéer, struktur og førsteutkast.

4. Omskriv hardt etterpå for å være sikker på at alt er ivaretatt.

5. Når noe blir bra, oppdater rammefilene så det blir lettere å gjenskape senere.

   1. Bruk gjerne KI til å analysere den oppdaterte teksten og uttale seg om hva som bør oppdateres i rammefilene for å rekonstruere det samme resultatet.

Det er egentlig hele oppskriften.

Konklusjon

Hvis du driver en liten bedrift og vil bruke KI til markedsføring, så er mitt råd ganske enkelt:

• Ikke start med automatisering.

• Ikke start med avanserte verktøy.

• Ikke start med å “maksimere AI”.

Start med å lære verktøyet hvordan dere faktisk skriver.

• Bygg noen enkle filer.

• Gi tydelige rammer.

• Bruk KI som assistent, ikke som copywriter på kokain.

Da blir det fort mye bedre.

Og viktigst av alt:

Det begynner faktisk å ligne på deres bedrift, språk, tone og innhold etter noen runder!

Ønsker du kursing i KI, hjelp med oppsett eller struktur - så er det bare å ta kontakt med meg så kan jeg veilede i god bruk av verktøyene!

Det er egentlig ganske logisk.

De reviewer ikke bare et API-kall. De reviewer en kjøpsopplevelse.

Det Apple faktisk ser etter

Når du bygger subscriptions, er det lett å tenke at jobben er gjort når du får hentet produkter og kan trigge et kjøp. Men for Apple er det bare en liten del av bildet.

Det de egentlig vurderer er noe mer praktisk:

• finner vi abonnementene i appen?

• er det tydelig hva brukeren får?

• fungerer restore?

• er dette satt opp på en ryddig måte?

• finnes personvern, vilkår og support der de skal?

• samsvarer App Store Connect med det appen viser?

• ser sandbox-opplevelsen riktig ut?

Hvis ett av de punktene glipper, kan du fort havne i en ekstra review-runde selv om selve StoreKit-koden i praksis fungerer.

Det er derfor jeg mener subscriptions må behandles som et produktområde, ikke bare som en teknisk integrasjon.

Min viktigste læring: review ser ikke “din app”, de ser sin testflyt

Dette er kanskje det viktigste punktet i hele oppsettet.

Apple tester ikke appen slik du ser den når du sitter i ditt eget utviklingsmiljø. De tester den i sin egen flyt, i sandbox, med sine egne forventninger.

Det betyr at du må være ekstremt bevisst på alt som kan endre opplevelsen mellom production og testmiljø.

I Pencil hadde vi blant annet ekstra logikk for tidligere betalende brukere. Det er en helt legitim ting å ha når en app går fra betalt til freemium. Men den typen logikk kan fort bli farlig hvis den ikke er eksplisitt avgrenset mot sandbox.

For hvis review-teamet havner i en tilstand der de automatisk får premium-tilgang, så ser de plutselig ikke subscription-knappene i det hele tatt.

Og da blir tilbakemeldingen fra Apple helt forståelig: de finner ikke kjøpene.

Dette er en sånn feil som er lett å lage hvis man tenker “dette virker jo her hos meg”. Derfor mener jeg at sandbox må behandles som et eget miljø med egne sikkerhetsregler, ikke som en slags uferdig production.

Det jeg ville satt opp fra start

Hvis jeg skulle bygget en ny app med subscriptions i dag, ville jeg gjort det med én gang på denne måten.

Én sentral entitlement-manager

Jeg ville hatt én sentral komponent som eier alt rundt kjøp og tilgang.

Ikke views.
Ikke settings-skjermen.
Ikke tilfeldige lokale flagg.
Ikke “midlertidige” hacks.

Den komponenten skal gjøre noen få ting, men gjøre dem ordentlig:

• laste produkter

• refreshe entitlements ved oppstart

• lytte på Transaction.updates

• håndtere kjøp

• håndtere restore

• publisere én tydelig access state til resten av appen

Det høres kanskje litt overstrukturert ut hvis appen er liten, men det sparer deg for mye rot senere. Både i review, i debugging og når du kommer tilbake til koden om noen måneder.

Eksempelkode

Denne modellen gjør det enklere å holde hele appen samlet rundt én tydelig tilgangsstatus.

struct EntitlementState: Equatable {
    enum AccessLevel: String {
        case free
        case legacyPro
        case subscriptionPro
    }

    let accessLevel: AccessLevel
    let hasActiveSubscription: Bool
    let hasLegacyLifetime: Bool
}

Subscribe now

En tydelig tilgangsmodell

Jeg ville alltid definert tilgang eksplisitt.

For eksempel:

• free

• subscriptionPro

• lifetimePro

• eller legacyPro, hvis appen trenger migrering fra gammel modell

Det viktige er ikke akkurat navnene. Det viktige er at hele appen bruker samme modell.

Og så ville jeg satt en helt tydelig prioritet. Typisk:

1. aktiv subscription

2. permanent premium-tilgang

3. free

Poenget er å unngå at forskjellige steder i appen “tror” ulike ting om samme bruker.

Det er den typen uklarhet som skaper rare feil, og som gjør support og review mer tungvint enn det trenger å være.

Eksempelkode

Poenget her er at tilgang alltid bør avgjøres i samme rekkefølge, slik at appen ikke havner i uklare mellomtilstander.

func resolveAccess(
    hasActiveSubscription: Bool,
    hasLegacyLifetime: Bool
) -> EntitlementState.AccessLevel {
    if hasActiveSubscription {
        return .subscriptionPro
    }

    if hasLegacyLifetime {
        return .legacyPro
    }

    return .free
}

Restore som bare gjør restore

Jeg ville også holdt restore-flyten veldig ren.

En god restore-flyt er kjedelig på den riktige måten:

1. kall AppStore.sync()

2. refresh entitlements

3. oppdater UI

Det er alt.

Jeg ville ikke brukt restore som et sted for spesiallogikk eller backup-løsninger for premiumtilgang. Restore bør bare være en måte å hente sannheten fra App Store på én gang til.

Det gjør flyten mer robust, og det gjør at du slipper å forklare Apple hvorfor restore gjør mer enn restore.

Eksempelkode

Restore trenger ikke være komplisert. Den bør i praksis bare synkronisere App Store-status og så oppdatere entitlements på nytt.

func restorePurchases() async {
    do {
        try await AppStore.sync()
        await refreshEntitlements()
    } catch {
        statusMessage = "Kunne ikke gjenopprette kjøp akkurat nå."
    }
}

Subscribe now

Skjul alt som ikke er klart

Dette punktet er viktigere enn mange tror.

Hvis du har et produkt i koden som ikke er klart, ikke er godkjent eller ikke skal være med i den releasen som sendes inn, så bør det ikke vises i UI.

Ikke som en disabled knapp.
Ikke som “kommer snart”.
Ikke som “ikke tilgjengelig akkurat nå”.

Bare skjul det.

Det reduserer spørsmål, reduserer støy og gjør kjøpsskjermen mye tydeligere for både review-teamet og brukeren.

Sørg for at metadata er like ryddig som koden

Jeg tror mange utviklere undervurderer hvor viktig dette er.

Du kan ha en pen og riktig implementasjon i appen, men fortsatt få friksjon hvis App Store Connect ikke er satt opp skikkelig.

For subscriptions ville jeg alltid sørget for at dette er på plass før innsending:

• Privacy Policy URL

• vilkår og/eller EULA

• support-lenke

• korrekte produkter i App Store Connect

• tydelig beskrivelse av hva abonnementet gir

• en review note som forklarer hvor Apple finner kjøpsskjermen

Dette er ikke “ekstraarbeid”. Det er en del av leveransen.

Og ja, jeg ville også hatt disse lenkene synlige i selve appen. Ikke bare fordi Apple liker det, men fordi brukeren faktisk fortjener å finne dem uten å måtte lete.

En god paywall er mye enklere enn mange tror

Jeg tror det er fort gjort å overdesigne kjøpsskjermen.

Men Apple sitter ikke og vurderer om paywallen din er “moderne” eller “premium”. De vurderer om den er tydelig.

For meg er en god paywall en skjerm som raskt svarer på disse spørsmålene:

• hva får jeg gratis?

• hva får jeg med premium?

• hvilke valg har jeg?

• hva koster det?

• fornyes dette automatisk?

• hvordan gjenoppretter jeg kjøp?

• hvor finner jeg vilkår, personvern og support?

Hvis alt dette er lett å se, er du allerede langt på vei.

Det er også her det er lurt å være ærlig og enkel i språket. Jo mindre “salgsspråk” og jo mer faktisk informasjon, jo bedre fungerer det ofte både for brukeren og for review.

Sandbox må være strengere enn du tror

Hvis jeg skulle trukket fram én teknisk tommelfingerregel som har stor effekt, er det denne:

Hvis en entitlement bare skal gjelde i production, så bør den være eksplisitt av i sandbox.

Det gjelder særlig ting som:

• legacy access

• grandfathered premium

• gammel betalt app som nå er freemium

• regler basert på tidligere versjoner

• spesialtilgang du bare vil gi til bestemte produksjonsbrukere

Det er mye bedre at sandbox er for streng enn at den er for raus.

For det review trenger å se, er ikke alle tenkelige edge cases. De trenger å se at subscription-produktene er tilgjengelige, forståelige og testbare.

Sjekklisten jeg selv ville brukt før innsending

Hvis jeg startet fra scratch i dag, ville jeg ikke sendt inn en subscription-app før jeg hadde sjekket dette:

• kjøpsskjermen er lett å finne

• bare live produkter vises

• restore fungerer

• sandbox viser riktig kjøpsopplevelse

• juridiske lenker er på plass

• metadata i App Store Connect er komplett

• review note er skrevet

• oppstart, kjøp og restore er testet flere ganger fra ren tilstand

Ikke fordi Apple nødvendigvis avviser deg på alt som mangler, men fordi disse punktene er de som oftest skaper unødvendig friksjon.

Det jeg ville gjort hvis jeg startet helt på nytt i dag

Hvis jeg skulle bygget en ny app med subscriptions fra bunnen av i dag, ville jeg gjort tre ting med én gang:

Først ville jeg designet entitlement-modellen før jeg lagde paywall. Ikke motsatt. Det er mye enklere å bygge en god kjøpsopplevelse når tilgangsreglene allerede er tydelige.

Deretter ville jeg gjort sandbox-reglene eksplisitte veldig tidlig. Ikke vente til review begynner å stille spørsmål. Hvis en regel bare gjelder i production, så bør den være definert slik fra starten.

Til slutt ville jeg behandlet App Store Connect som en del av implementasjonen, ikke som noe man “fikser på slutten”. Mange review-problemer oppstår fordi koden er ferdig, men metadata, juridiske lenker og produktsynlighet ikke er det.

Avslutning

Det jeg sitter igjen med etter å ha fått dette gjennom hos Apple, er egentlig ganske enkelt:

Subscriptions blir håndterbare når du slutter å tenke på dem som bare betalingskode.

Det er en hel flyt.
En hel modell.
En hel review-opplevelse.

Når entitlement-logikken er samlet, sandbox er kontrollert, produktene er tydelige, restore er ekte, og App Store Connect er like ryddig som koden, så blir hele prosessen mye mindre dramatisk.

Og det er egentlig det jeg ville optimalisert for:
ikke bare at kjøpene fungerer, men at hele oppsettet er så ryddig at verken brukeren eller Apple trenger å gjette.

Relevante Apple-kilder

App Review Guidelines
https://developer.apple.com/app-store/review/guidelines/

StoreKit documentation
https://developer.apple.com/documentation/storekit

AppTransaction.originalAppVersion
https://developer.apple.com/documentation/storekit/apptransaction/originalappversion

Offer auto-renewable subscriptions
https://developer.apple.com/help/app-store-connect/manage-subscriptions/offer-auto-renewable-subscriptions

App information / Privacy Policy URL
https://developer.apple.com/help/app-store-connect/reference/app-information/app-information

Provide a custom license agreement
https://developer.apple.com/help/app-store-connect/manage-app-information/provide-a-custom-license-agreement

Subscribe now

De siste årene har jeg trent jevnt. Ikke ekstremt. Ikke sånn biohacking-aktig. Bare vanlig styrke, litt struktur, prøve å bli litt sterkere enn i fjor. Problemet har aldri vært å møte opp.

Problemet har vært konsistens.

Jeg har testet mye forskjellig. Store apper med altfor mange funksjoner. Apper som vil være PT, kostholdsveileder, sosial plattform og livscoach samtidig. Apper som maser om streaks, badges og community.

Det jeg egentlig ville ha var noe mye enklere:

• Loggføre økten.

• Se hva jeg gjorde sist.

• Holde et løfte til meg selv.

• Ferdig.

Så jeg laget Pencil.

Hva Pencil egentlig er

Pencil er en treningslogg.

Men den er bygget rundt én idé: Du lover å møte opp. Én økt av gangen.

I stedet for streaks og gamification har jeg laget noe jeg kaller treningsløfte. Du avgir et løfte til deg selv. Ikke til en app. Ikke til internett. Til deg selv.

Når du logger en økt, holder du løftet. Det er enkelt. Og overraskende effektivt.

Hva den gjør (og ikke gjør)

Den gjør:

• Enkelt oppsett av øvelser

• Standard sett/reps/vekt

• Rask logging

• Oversikt uten støy

• En liten mental forpliktelse

Den gjør ikke:

• Kostholdsplan

• Ferdige treningsprogrammer

• Sosial feed

• AI-coach som roper til deg

Pushvarsler hvert 12. minutt

Det finnes allerede masse apper som gjør alt det der. Pencil skal bare hjelpe deg å møte opp – og skrive det ned.

Hvorfor navnet Pencil?

Fordi det er det det føles som. Ikke en performance-plattform. Ikke et optimaliseringsverktøy.

Bare en blyant.

Du møter opp. Du gjør jobben. Du skriver det ned.

Og så gjør du det igjen neste gang.

Designet

Jeg ville at den skulle føles rolig. Litt mørk. Litt fokusert. Ikke skrikende treningssenter-neon. Mer som en stille kveld der du bestemmer deg for å gjøre jobben.

Det er bevisst lite distraksjoner.

Bevisst lite mas.

Jeg prøver å bygge apper jeg selv orker å bruke over tid. Ikke bare i uke 1.

Hvem den er for

Pencil er for deg som:

• Trener alene

• Ikke trenger hype

• Vil ha progresjon, men uten show

• Har skjønt at disiplin > motivasjon

Den er ikke for alle. Og det er helt greit.

Hvorfor jeg skriver dette

Jeg liker å bygge ting. Laumb.no er et sted hvor jeg deler det jeg lager – både når det funker og når det ikke gjør det.

Pencil er et lite prosjekt. Men det er ekte. Jeg bruker den selv. Hvis du også bare vil møte opp, gjøre jobben og logge det – så ligger den i App Store.

Hvis ikke, så er det også helt greit.

Men én ting har jeg lært:

Det er noe med å skrive det ned. ✍️

Rob

Frihet kan defineres på flere måter og kommer i flere former avhengig av perspektivet til den som søker den. I moderne kontekster søker individer ofte frihet som en motvekt til stress, overvåkning og strukturelle begrensninger og det handler ofte om individuell autonomi og kollektivt ansvar. Vi skal ikke snakke om den berømte samfunnskontrakten nå!

Frihet er ikke bare «å gjøre som man vil» da det kan elde til kaos i et system som gradvis får kantene finslipt av alle de bevegelige delene vi i praksis er. Enten du er en arbeidshest av systemet eller en drømmer på seilbåt, dine handlinger setter spor.

Jeg liker penger selv om denne artikkelen er gratis. Du kan og abonnere uten å betale. Win-win?

Søken etter selvstyre, interesse for personlig utvikling, økonomisk uavhengighet og digital autonomi er sterke drivere på stien til selvrealisering og et innbakt ønske om beskyttelse mot ekstern manipulasjon for frihetssøkere. Konseptet «frihetssøker» behandles ofte som en homogen gruppe, karakter eller rolle som søker etter noe konkret, men likevel abstrakt i den grad at ingen har en definitiv sannhet som er altdekkende.

Personlig frihet

For meg’et, personen, individet handler konseptet frihet ofte om en form for indre autonomi og frigjøring fra mentale og/eller emosjonelle begrensinger. Vi som søker personlig frihet ønsker i større grad å velge våre egne responser på livet uten å la det dikteres av fortidens bagasje eller andres forventninger og speiling av deres egne følelser og meninger.

Frihet er å realisere at du ikke er fanget av din fortid eller dine tanker. Det er logikken ved å endre din egen respons på en verden du ikke kan kontrollere. Du er fri det øyeblikket du stopper å søke tillatelse til å være deg selv. -

@Akpochimara1

X.com

Politisk frihet

Fravær av undertrykkelse fra myndigheter eller autoriteter og fokus på ytringsfrihet (noe vi må snakke om alene senere), demokrati (interessant tema!) og andre rettigheter for både individet og det kollektive er temaer som faller naturlig under politisk frihet. Ofte domineres dette feltet av diskusjoner og følelser knyttet til debatter som EU, nasjonal suverenitet, innvandring/remigrasjon og beskyttelse mot autokrater i praksis.

For noen er den ultimate politiske frihet «retten til å fornærme noen uten straff» (som det ofte advares mot er et misbruk) eller sagt på en annen måte «ingen har rett til å leve beskyttet fra fornærmelser».

Økonomisk frihet

Økonomisk frihet har mange fasetter, eller løken har mange lag å skrelle. Felles for mange lag er at økonomisk frihet ses på som alt i fra å ha en formue som er stor nok (kapitalistisk tankegang?) til at man ikke trenger å følge andres tvungne vilje. For andre er det snakk om å søke uavhengighet fra skatt, reguleringer og statlig kontroll.

Sistnevnte er der jeg sterkest identifiserer meg selv. Det handler om å skape sin egen velstand igjennom å stille spørsmålstegn til etablerte narrativer og inneha en evne til å utøve selvstendig tenking og stille spørsmål framfor å automagisk stole på staten og dens interesser. I dette skillet oppstår også kanskje de største konfliktene som deler gruppen i to. Det her er vi skiller de som verdsetter (og utnytter?) det tradisjonelle finansielle systemet maksimalt ved å kapitalisere, utsette eller redusere skatt og bygge formuer i tradisjonell økonomi. Vi som girer investeringer via tradisjonelle assets som eiendom, aksjer, indeksfond, mm - og Bitcoin-folket.

Bitcoin-bros. Vi som mener at det statlige monopolet på penger er skadelig i det lange bildet og at man av alt i fra ideologiske overbevisninger til faktavurderinger velger å stå utenfor det tradisjonelle økonomiske systemet for å øke vår egen kjøpekraft, sikre vår egen framtid eller bare være en motstander av systemet. Eller kanskje sikre seg for den totale kollapsen vi vet kommer. Vet kommer? Tja.. Vi kan vel ikke vite. Men vi vet. Vi vet.

Åndelig og filosofisk frihet

Uhindret livsstil og uavhengighet fra andres tvungne vilje er sterke drivere i åndelig og filosofisk frihet. Det er stor overlapp i mellom dette og personlig frihet for mange. Mange mener det ikke er mulig å oppnå personlig frihet uten åndelig og filosofisk frihet på samme måte som at mange mener det er umulig å oppnå åndelig og filosofisk frihet uten personlig frihet.

Det grunnleggende prinsippet her er at åndelig og filosofisk frihet er indre og eksistensiell frihet med frigjøring fra begjær, frykt eller ego. Så er det opp til deg å filosofisk tolke det.

Digital frihet

Overvåking, sensur, Digital ID. Sentrale elementer når mans nakker om digital frihet. Det er noe overlapp mellom dette punktet og politisk frihet. I det øyeblikket man søker digital frihet blir politiske elementer sentrale i diskusjonen. DSA (Digital Services Act), Digital ID, CBDC (Central Bank Digital Currency) og ikke minst AI (Artificial Intelligence) blir sentrale diskusjonspunkter som isolert sett kan være både tekniske og politiske. Vi må besøke alle disse temaene i senere tekster alene.

Disse verktøyene kan begrense ytringsfrihet og økonomisk selvstendighet, eller autonomi om vi skal bruke det vanskelig ordet. Borgerne jobber gjerne for å beholde kontanter som analogt betalingsmiddel for å hindre digital sporbarhet, samtidig som politikerne (i Norge) ønsker å bli kvitt tusenlappen fordi de mener den bare brukes av kriminelle (og ikke bestemor eller de som ønsker å ha større beløp liggende i tilfelle kriser). Med bankenes krav til ettersyn, oppølging og detaljerte kontroll i kombinasjon med BankID (Digital ID) på tjenester man benytter ligger grunnlaget for å diskutere hvorvidt begrepet digital frihet i praksis er mulig allerede i dag?

Temaer vi må besøke senere.

• Digital ID, AI (spesielt generativ AI) og hvordan det forringer internett (Hvem kan du stole på på nett, uten Digital ID, når alt er AI-generert?)

• Bitcoin, og kryptovaluta.

• Kontrær tankegang vs. NPCer.

• EU, sette likhetstegn mellom organisasjonen og hvilke grep de tar for å true friheten til folk.

• Hva utgjør verktøykassen til en entreprenør som ønsker å stikke hodet opp av folkestrømmen og bygge noe større?

• Livets tidsregnskap og sette spørsmålstegn ved hvordan vi bruker tiden vår mest effektivt.

• Selvrealisasjon - hvordan finne ut hvem du er og hva du vil?

Har du kommet helt hit uten å abonnere så tenker jeg du er interessert nok til å se neste tekst og?

🛥️ Dette innlegget er en detaljert beskrivelse som med tiden vil bli tilgjengelig kun for abonnenter. Denne artikkelen er en del av Voksenlappen-konseptet.

Innlegget inneholder linker til eksterne parter. Innlegget er ikke sponset.

I denne videoen på YouTube nevner jeg denne guiden - og det vil komme flere slike guider i framtiden som kombinerer innholdet på YouTube og disse innleggene.

Husk å følg med begge steder!

• Start med å fyre i gang motoren i ferskvann til den er blitt god og varm 🔥. Bruk spylemuffe eller sett undervannshuset i en stor bøtte ferskvann 💦.

• Gi deretter motoren litt smøreolje (med sprayflaske) gjennom luftfilteret mens motoren går. Gjerne til den stopper av seg selv. Det som er viktig med denne jobben er at veivlagrene får rikelig med olje mens motoren står lagret. Dette smører da samtidig også stemplene.

• Stopp motoren og ta ut pluggene. Rens dem for sot og sett dem tilbake. Personlig skifter jeg plugger ved oppstart hver vår da jeg liker ferske plugger. Husk å kjøpe riktig type!

• 🛢️ Bytt giroljen i undervannshuset. Hvis oljen er grå, betyr det at det er vann i oljen. Det er et tegn på at oljen må skiftes, og at undervannshuset bør trykktestes for å finne vannlekkasjen. Ikke stram til for hardt på skruene, da ødelegger du pakninger og gjør det vanskelig og få opp igjen.

🔧 Hvordan bytte olje på undervannshus? 🪛

Finn en gammel isboks eller lignende og sett under motoren. Sørg for at den står i nedre posisjon. På undervannshuset finner du 2 skruer, en tappeskrue i bunn og en lufteskrue i toppen.

• Åpne skruen i bunn og oljen vil sakte starte og piple/dryppe ut.

• Åpne skruen i topp for å slippe til luft og oljen renner ut. La den renne seg helt ferdig (gå å ta deg en kopp kaffe i mens).

• Rens godt opp, tørk skruer, undervannshus osv. Inspiser oljen og se om det er noe galt (vann i den/gråfarge?).

• Sett pumpen på flaska og skru til i det nederste tappehullet.

• Pump olje inn i girkassen fram til den kommer ut av det øverste hullet. Med litt press på pumpa skrur du til skruen på topp for å stoppe oljen fra å renne ut igjen.

• Koble fra pumpen i bunn og (relativt, for å unngå søl) raskt så setter du inn skruen igjen her.

Gratulerer, du har skiftet olje på girkassen på motoren!

• Bruk feit smørespray eller fast fett på bevegelige deler. Ikke bruk 556, WD-40 eller andre rustløsende oljer. Den renner bort og etterlater metallet rent og klart til rusten.

• Sjekk alle reimer, at de ikke er sprukne, har rifter eller er for slakke. Tørre reimer vil også lage en sjenerende lyd. På 4-taktsmotor er det viktig å sjekke registerreimen for skader eller slakk.

Gratulerer! Du har gjennomført service og motoren din er klar for vinterlagring!

I sommer kjøpte vi en Raze kompressorkjøleboks hos Thansen. Ikke var den spesielt billig (nesten 4k da) ei heller dødssvær (begrenset med plass i bagasjerommet si!), men med kompressor og lovnader om at den kan kjøle helt ned til -18°C var det ingen tvil om at dette var noe jeg måtte ha.

Tidligere bilferier så har vi lagt drikke foran kjøleviftene i kupeen for å få en viss form for kjøling på dem - og vi har hatt begrenset suksess. Flaskevann er godt når det er kaldt, men det er da innmari ræva smak når det er lunkent.

Alle tidligere forsøk på å ta med kjølebag med isbiter, fryseelementer osv er jo fånyttes da en roadtrip over flere dager uansett gjør at det ikke funker hele turen.

Kort fortalt er jeg veldig fornøyd med boksen fra Raze. Den har noen kinks ved at kjøleelementene er plassert såpass tett rundt at enkelte flasker som lå til siden eller i bunn frøys selv om den var satt til bare 4°C, men det kan også ha vært fordi utlufting på den var hindret fordi bilen var STAPPA.

Jeg synes den tok en del plass i bagasjen og var således litt upraktisk. Enten lå den i rommet under og jeg måtte ut med 3-4 bager for å komme til, eller så sto den i selve bagasjen og det var fortsatt keitete med hattehylla på, sekk og bag foran og over… Litt jobbigt. 18 liter stor var mer enn nok til det behovet vi hadde. Både på langturene, men også når vi dro innom butikken etter en dag med ekskursjoner eller andre ting.

Temai Glacier Y

Opprinnelig ønsket jeg meg med kjøleskapet som var spesialtilpasset Model Y. Glacier fra Temai. Da jeg uansett ikke fant noen butikk med den på lager i Norge før vi dro og det ble for kort tid, så ble det til at vi kjøpte den fra Raze.

Jeg tok samtidig kontakt med Bilkomponenter for å høre om de ville skaffe den. Hjalp de kjapt med å formidle alt av kontakt med produsenten - og de kjøpte inn en pall med kjøleskap som kom nå like etter ferien. Jeg dro å plukket en fersk fra pallen for å teste.

I den anledning så laget jeg videoen under hvor du kan se litt mer hva som er i esken og hvordan den sitter når den er montert. Jeg har planer om å lage en oppfølgervideo der jeg forteller litt om hvordan den er i praksis og hvilke fordeler og ulemper jeg ser ved den.

Ta en kikk på videoen og følg med for fortsettelsen!

Som takk for at jeg lagde videoen så ble produktet en sponsorsak og videoen over må således ses på som reklame, selv om den ble i utgangspunktet laget uten den intensjonen.

Hvorfor beholder jeg kjøleskap etter ferien?

• Det er helt fantastisk å kunne dra på harryhandle og hive kjøtt og annet inn i et kaldt rom, som holder det kaldt.

• Jeg trenger ikke tenke på “det er lenge til vi er hjemme igjen” når jeg kjøper ting som ikke bør ligge varmt.

• Jeg har alltid muligheten for kald drikke når vi er tilbake i bilen (etter fotballkamp, trening, løping, båttur, topptur, shopping, sightseeing, you name it).

• Hvis en drikke er blitt varm så kan den slenges baki.

• Har vi lyst på is kan den stilles på minusgrader og holde isen fryst.

• Shopper vi på hyttetur og det er langt til hytta kan essensielle varer ligge kaldt.

• Glacier-skapet tar omtrent ingen plass i praksis. Det jeg mister er ubetydelig for meg.

• Det kan stå tilkoblet 24/7 og holder seg kaldt.

• Det trekker ekstremt lite strøm og påvirker ikke rekkevidden på noen nevneverdig måte.

Alt I alt har opplevelsen vært veldig fin og dette blir et produkt jeg antakeligvis ikke kan klare meg uten i framtiden. Som nevnt kommer en video med en lengre test, men per nå lover det bra selv om det er et par nedsider å snakke om.

Denne bloggen og nyhetsbrevet er støttet av deg som leser. Abonner om du vil ha meg rett i innboksen!

Enten du er en ansatt i en bedrift som ønsker mer oppmerksomhet om IT-sikkerhet, jobbe smartere eller dere er foresatte i en foreldregruppe som vil lære mer om digitale utfordringer med barn og ungdom i hus så kan jeg bidra.

Klikk her for å komme til kontaktskjemaet mitt!

Mine foredrag gir dere praktisk kunnskap om hvordan dere kan bruke foreldrekontroll på sosiale medier og på brukerkontoer hos Apple og Microsoft. Visste du at det finnes innebygde sikkerhetsfunksjoner som kan hjelpe deg med å beskytte både barn og ansatte – helt uten ekstra kostnad?

Jeg viser dere hvilke vanlige feil det er lett å gjøre, og hvilke konsekvenser dette kan få for hele husholdningen eller småbedriften. Enda viktigere: Dere får konkrete tips til hva dere kan gjøre for å sikre dere hvis uhellet først er ute.

Foredraget for foresatte kan inkludere en felles økt der vi sammen setter opp nødvendige kontoer og innstillinger, tilpasset deres behov. Etter kurset får alle tilgang til brukervennlige manualer, slik at dere i ro og mak kan gjennomføre oppsettet hjemme – når det passer dere best.

Jeg tilbyr og individuell rådgivning med oppsettet deres hjemme, barne-/foreldrekontoer og produkter og funksjonalitet knyttet opp mot bruk av utstyret og oppsett eller valg av f.eks. WiFi-utstyr for et solid trådløst nettverk.

Ta kontakt for en uforpliktende samtale! Klikk her!

Med litt ujevne mellomrom og ved situasjoner som krever oppmerksomhet så sender jeg ut relevant nyhetsbrev om ny trender og ting som rører seg i markedet.

Meld deg på nyhetsbrevet mitt for å få denne informasjonen rett i innboksen din! Du vil være blant de første som får vite om ikke bare viktig endringer og trender, men også få oppdatert informasjon om foredragene mine.

Subscribe now

I dag skal vi dykke ned i historien bak fettfrykten og avsløre hvordan manipulerte studier og økonomiske interesser la grunnlaget for dagens misforståtte kostholdsråd. Det er på tide å ta tilbake kontrollen over hva vi tror om mat og helse.

Hvem var Ancel Keys?

Ancel Keys var en amerikansk fysiolog kjent for å ha introdusert hypotesen om at mettet fett og kolesterol var hovedårsaken til hjertesykdom. Hans berømte “Syv-land-studie” fra 1950-tallet ble en milepæl i ernæringsvitenskapen og dannet grunnlaget for de fleste kostholdsrådene vi følger i dag.

Men bak denne historien ligger en mørkere sannhet. Keys’ forskning hevdet å vise en tydelig sammenheng mellom inntak av mettet fett og forekomsten av hjertesykdom, men dataene han brukte var langt fra objektive. Det var ikke bare vitenskapelige feil, men en bevisst selektiv utvelgelse av informasjon for å støtte en forhåndsbestemt konklusjon.

Den kontroversielle sannheten: Forfalskede data og skjulte motiver

I ettertid har det kommet frem at Keys valgte ut dataene som passet hans hypotese, mens han ignorerte land som ikke støttet påstandene hans. Keys har av kritikere blitt ettergått i forskningen sin. Det viser seg at han startet med 22 land i forskningen sin, men utelukket de som ikke matchet med ønsket utfall. Derav endte studien opp med kun 7 land. F.eks. ble Frankrike, Tyskland og lignende land med høyt fettinntak og lavt antall hjertesykdom utelatt.

I bøkene “Pure, White and Deadly” av John Yudkin “The Cholesterol Myths” av Uffe Ravnskov plukkes dette først opp - og senere har flere forskere ettergått dataene Keys brukte i forskningen og verifisert dette. Det finnes ingen faglig grunnlag for å si at mettet fett er farlig for hjertet ved å se på alle dataene.

Enda mer alvorlig er koblingen mellom Keys og sukkerindustrien. Lekkasjer fra 2016 avslørte at store sukkerprodusenter betalte forskere for å nedtone sukkerets rolle i hjertesykdom og heller legge skylden på fett. Resultatet? En hel verden ble fettfobisk, mens sukkerforbruket skjøt i været.

Til og med NIH (National Institutes of Health) sin offisielle hjemmeside har en tidslinje hvor de gjennomgår hele saken og oppsummerer den på en fin måte her. I korte trekk er historien at all forskning og mistanke om hjertesykdom peker mot sukkerets rolle i kroppen fram til Dr. Mark Hegsted, Dr. Frederick Stare og Dr. Robert McGandy blir betalt $6500 (i da-penger, omtrent $50 000 i dag) hver, av SRF (Sugar Research Foundation) for å fingere rapporten sin og dataene på en måte som frikjenner sukkeret men legger skylden på fett, og da mer spesifikt det mettede fettet.

Denne feilinformasjonen har hatt alvorlige konsekvenser. Myten om at fett er farlig førte til en eksplosjon av lettprodukter, proppfulle av sukker og tilsetningsstoffer. Samtidig har vi sett en uhørt økning i fedme, diabetes og andre kroniske lidelser.

Forlengelsen av dette er at matindustrien har omfavnet det totale resultatet og jobber intenst med å fase ut det gode, mettede (animalske) fettet som mennesket har trivdes med i årtusener (og som anses å, biologisk sett, være grobunnen til at vi ble den dominerende og smarte rasen på kloden) - for å fase inn frøoljer og andre vegetabilske fettkilder som er fattig på mettet fett, men rike på flerumettet fett og omega 6-fettsyrer framfor de gode omega 3-fettsyrene.

I kjølevannet av denne, betalte, forskningen og den foregående selektive forskningen, så ble markedet overøst med sukkerholdige produkter, margariner (og andre smørerstatningsprodukter), fettoljer med oksidative profiler som øker inflammasjon (betennelse i kroppen) og lettprodukter.

Konsekvensene: En hel verden i fettfrykt

Da Ancel Keys’ hypoteser ble grunnlaget for offentlige kostholdsråd på 1970-tallet, startet en global kampanje mot mettet fett. Fett ble fienden, og butikkhyllene fyltes med fettreduserte produkter. Paradoksalt nok førte denne endringen til et større inntak av sukker og prosesserte karbohydrater, som ofte erstattet fettet i matvarene.

Resultatet? En eksplosiv økning i livsstilssykdommer. Fedme, diabetes type 2 og hjertesykdom har skutt i været. Mens fettfobien fikk regjeringer og helsemyndigheter til å anbefale lavfettkosthold, mistet vi noe viktig: respekten for naturlige, næringsrike matvarer som rødt kjøtt og smør.

Samtidig begynte mange å frykte kolesterol, til tross for at kolesterol er en essensiell komponent i kroppens cellemembraner og en forløper til viktige hormoner. Å demonisere kolesterol og mettet fett har i praksis ført oss lengre unna god helse, ikke nærmere.

Nyere forskning: Mettet fett og rødt kjøtt i et nytt lys

Heldigvis begynner sannheten å komme frem. En banebrytende studie fra 2016, publisert i British Medical Journal under tittelen “Saturated fat does not clog the arteries: coronary heart disease is a chronic inflammatory condition”, avkrefter påstanden om at mettet fett er skadelig. Studien peker på kronisk inflammasjon som den virkelige årsaken til hjertesykdom, ikke fett.

Andre nyere studier viser at:

• Mettet fett øker ikke risikoen for hjertesykdom hos friske mennesker.

• Naturlig kolesterolrik mat, som egg og rødt kjøtt, har ingen negativ effekt på hjertet.

• Inntak av naturlige fettkilder kan faktisk bidra til et mer stabilt blodsukker og bedre hormonbalanse.

Det store bildet er klart: Det er ikke fett som gjør oss syke, men en kombinasjon av ultraprossesert mat, sukker, og en livsstil preget av lite fysisk aktivitet.

Ta tilbake kontrollen over kostholdet

Ancel Keys’ feilslåtte teorier har hatt en enorm innvirkning på hvordan vi spiser i dag. Men vi har makten til å endre narrativet. Ved å velge ekte mat – som smør, rødt kjøtt, og naturlige fettkilder – kan vi bygge en kostholdskultur som fremmer helse, ikke sykdom.

Biffpapsen står for en tilbakevending til det naturlige; ren mat, naturlig fett og respekt for det som virkelig gir næring. Det er på tide å skrote gamle myter og bygge fremtiden på sannhet, ikke forfalskede studier. Nei til umat og ingrediensprodukter som hovednæringskilde!

Følg med i neste innlegg der vi skal snakke litt mer om selve kolesterolet og dets rolle i kroppen før vi tar et virkelig dypdykk ned i det mettede fettet, fettsyrene og omega 3/6-forholdene og hvordan de opererer i kroppen.

Hva er paleo-dietten?

Paleo-dietten, ofte kalt "steinalderdietten," fokuserer på å spise slik våre forfedre gjorde før jordbruksrevolusjonen. Tanken bak dietten er at menneskets genetikk har forblitt nesten uendret siden den gang, og at moderne, prosesserte og ultraprosesserte matvarer kan bidra til helseproblemer. Ved å eliminere moderne matvarer og fokusere på naturlige, ubehandlede råvarer, hevder paleo-forkjemperne at man kan optimalisere både fysisk og mental helse.

Grunnleggende prinsipper:

• Fokus på ubehandlede råvarer: Kjøtt, fisk, egg, grønnsaker, frukt, nøtter og frø er hovedbestanddelene.

• Ingen moderne matvarer: Sukker, meieriprodukter, korn, belgfrukter og prosesserte matvarer ekskluderes.

• Naturlige fettkilder: Helsefremmende fett fra blant annet nøtter (pekannøtter er kongen), avokado og (extra virgin) olivenolje.

Med behandling menes her ikke vanlig varmebehandling, kverning av kjøtt (kjøttdeig) o.l. Det menes tilsetninger av stoffer som skal forbedre holdbarhet, forandre konsistens eller konservere maten (salt er ofte akseptabelt siden det er god gammel konserveringsmetode). Fermentering er for enkelte også OK, selv om det kan inkludere sukker i små mengder.

Hvordan fungerer det?

Ved å unngå matvarer som kan forårsake inflammasjon og støtte kroppen med næringsrik, naturlig mat, hevdes det at paleo-dietten kan bidra til vektnedgang, bedre energinivåer, og redusere risikoen for livsstilssykdommer.

Historien bak paleo-dietten

Selv om ideen om å spise som steinaldermennesker har eksistert i flere tiår, ble paleo-dietten populær på 2000-tallet. Den amerikanske forskeren Dr. Loren Cordain spilte en nøkkelrolle i å bringe konseptet til massene med sin bok The Paleo Diet, utgitt i 2002. Cordains forskning viste hvordan et kosthold basert på vår evolusjonære fortid kan forbedre helsen, og boken ble raskt en bestselger.

På 2010-tallet ble paleo løftet ytterligere frem av helseentusiaster og crossfit-miljøet. Mange oppdaget hvordan denne livsstilen passet godt sammen med fysisk aktivitet og høyintensitetstrening, og dietten ble en hjørnestein i mange fitness-orienterte samfunn.

Sosiale medier og kjente personligheter innen paleo

Paleo-dietten har fått en enorm tilhengerskare på sosiale medier, og flere profilerte stemmer har bidratt til å spre kunnskap og inspirasjon:

• Robb Wolf: Biokjemiker og forfatter av The Paleo Solution. Wolf har vært en av de mest innflytelsesrike stemmene i paleo-verdenen og deler ofte vitenskapelig underbygget informasjon om kosthold og helse.

• Mark Sisson: Forfatter av The Primal Blueprint og grunnlegger av bloggen Mark's Daily Apple. Sisson har popularisert en mer fleksibel versjon av paleo-dietten kalt "primal."

• Melissa Hartwig Urban: Medskaper av Whole30, et kostholdsprogram som er sterkt inspirert av paleo-prinsipper. Melissa har hjulpet tusenvis med å kickstarte en sunnere livsstil.

• Joe Rogan: Den populære podkastverten har også eksperimentert med paleo-dietten og bidratt til å introdusere den til sitt brede publikum.

Fellesskap og ressurser

Paleo-entusiaster deler aktivt sine erfaringer og oppskrifter på plattformer som Reddit, Instagram, YouTube og TikTok. Det finnes også et stort utvalg av blogger og bøker som gjør det enkelt for nybegynnere å komme i gang. Et enkelt søk på ordet paleo på ditt sosiale medium gir mange treff. 🙂

Hvorfor velger folk paleo-dietten?

Paleo-dietten har en bred appell fordi den både er enkel å forstå og tilpassbar for ulike behov. Blant de vanligste grunnene til at folk prøver paleo er:

• Vektkontroll: Mange opplever naturlig vektnedgang ved å eliminere sukker og prosesserte karbohydrater.

• Bedre fordøyelse: Unngåelsen av korn og meieriprodukter kan hjelpe personer med matintoleranser.

• Økt energi og mental klarhet: Paleo-tilhengere rapporterer ofte at et rent kosthold gir dem mer overskudd i hverdagen.

• Tilbake til det naturlige: For mange handler det også om å redusere inntaket av moderne, prosesserte matvarer.

Paleo-dietten handler om mer enn bare mat – det er en livsstil som oppfordrer til en helhetlig tilnærming til helse og velvære. Enten du er nysgjerrig på å prøve dietten selv, eller bare ønsker å lære mer om denne fascinerende tilnærmingen, vil kommende artikler dykke dypere inn i de praktiske og vitenskapelige sidene av paleo.

Hva synes du om paleo-dietten? Del gjerne dine tanker eller spørsmål i kommentarfeltet nedenfor!

Subscribe now

Neste tema vil ta for seg mettet fett og hvordan historien her har utviklet seg. Det er den spennende historien rundt Ancel Keys og forskningen som ble uredelig endret som vil være hovedsetet før vi dykker ned i det mettede fettet, hva det er og hva som skiller det fra flerumettet fett. Vi skal se på hvorfor jeg anser mettet fett som det supreste fettet du kan få - stikk i strid med Helsedirektoratets oppfatninger.

Abonner og få med deg neste innlegg!

Hva er carnivore-dietten?

Carnivore-dietten er enkel i sin kjerne: den består utelukkende av animalske produkter. Det betyr at kjøtt, fisk, egg og noen ganger meieriprodukter utgjør hele kostholdet. Matvarer som frukt, grønnsaker, korn og nøtter er fullstendig ekskludert. Dette høres kanskje ekstremt ut for mange, men tilhengerne hevder at dietten kan bidra til alt fra bedre energinivåer og mental klarhet til lindring av autoimmune sykdommer og kroniske plager.

De grunnleggende prinsippene:

• Null karbohydrater: Carnivore-dietten fjerner alle karbohydratkilder og baserer seg på fett og protein som energikilder. Kroppen lever godt uten karbohydrater da den selv produserer det den trenger ved behov.

• Minimal prosessering: Fokus ligger på naturlige animalske matvarer uten tilsetningsstoffer. Aller helst kjøtt fra gressbeitende dyr, men alternativene regnes som bedre enn å ikke spise det.

• Ketose som bonus: Mange opplever lignende fordeler som ved ketogen diett, men uten å måtte balansere makroer. Uten blodsukkersvingninger og tilførsel av karbohydrater i noe særlig grad (mest for de som spiser meieriprodukter) er kroppen i konstant ketose.

Hva kan jeg spise?

• Rødt kjøtt: Fettete rødt kjøtt, gjerne fra buskap (ku) er en av mest populære matrettene på denne dietten. Entrecote er en innertier - men mange går for kjøttdeig siden forholdet mellom protein:fett er såpass godt. Mange sverger til lammekjøtt som en stor del av inntaket sitt.

• Egg: Egg er naturens egen vitaminpille og i praksis inneholder den alt som trengs for å skape liv på 21 dager. Hvorfor skulle du ikke ville spise noe som skaper liv, fra minste celle til ferdig produkt?

• Svin: Det er delt debatt rundt verdien av svinekjøtt. Spesielt fordi mye av produksjonen mater dyrene med næringsstoffer som bidrar til økt mengde Omega 6-rike fettstoffer i kjøttet/fettet. Du ønsker en fettprofil som er lav på Omega 6 og rik på Omega 3. Det bidrar til at det er vanligere å inkludere svinekjøtt som en del av kostholdet, og ikke en primær andel.

• Fugl: Kjøtt fra fugl, typisk kylling, er fettfattig av natur. Det er derfor anbefalt at dette ikke er en primærnæringskilde.

• Fisk: Fisk består i hovedsak av 2 typer fisk. Fet fisk (laks, makrell, ansjos f.eks.) og mager fisk (torsk f.eks.). Forskjellen her er at fet fisk lagrer fettet i kjøttet, mens mager fisk lagrer den i leveren sin. Velg med omhu det du ønsker. Skal du vurdere oppdrettslaks mot villaks f.eks.? Vi kan se nærmere på det i en senere post.

• Meieriprodukter: Dette er opp til hver enkelt. Klassisk definisjon av carnivore har ikke meieriprodukter som en del av kostholdet - og det er ekstremt lett å gå over daglig nødvendig kcal-inntak med meieriprodukter. Dersom du går denne veien så velg enkle produkter som i hovedsak er sin egen ingrediens. F.eks. Gresk Yoghurt (og velg da den med 10% fett eller mer framfor den med 2% fett. Du trenger fettet!) eller en god ost.

• Andre ting: Definisjonen på Carnivore er litt løslig. Klassikeren fra Dr. Shawn baker inkluderer ikke meieriprodukter eller andre bi(høhø)-produkter som f.eks. honning. Enkelte sverger til å inkludere f.eks. honning i sin diett nettopp fordi den er produsert av dyr og er således animalsk. Du kan selv vurdere, men vil anbefale at du starter å eksperimentere uten og heller vurdere på et tidspunkt. Straks man drar inn honning, nøtter, frukt m.m. så havner vi brått over Paleo-verdenen.

Historien bak dietten

Mens carnivore-dietten kan virke som en moderne trend, har den røtter som går langt tilbake. Mange påpeker at våre forfedre i steinalderen i perioder levde nesten utelukkende av kjøtt, spesielt i kaldere klima. Denne steinalderhypotesen brukes ofte som en biologisk begrunnelse for hvorfor noen mennesker trives på et rent kjøttbasert kosthold.

I moderne tid kan carnivore-diettens popularitet spores tilbake til en håndfull profilerte personligheter og deres suksesshistorier. Kanskje mest kjent er den kanadiske psykologen Jordan B. Peterson og hans datter, Mikhaila Peterson, som begge hevder at dietten har hjulpet dem med å takle alvorlige helseproblemer. For Mikhaila har dietten vært et verktøy mot autoimmune sykdommer og depresjon, noe hun har delt åpent i podkaster og intervjuer. Deres historier vekket internasjonal interesse og førte til økt oppmerksomhet rundt dietten.

Ellers er rekken av personligheter utrolig stor - Dr. Shawn Baker er kjent for å vært først ute og skrevet boken om carnivore-dietten og nykommeren CarnivoreJT er hardcore på debunking av påstander.

Sosiale medier og de viktigste frontfigurene

I dag er det flere innflytelsesrike stemmer på sosiale medier som har bidratt til å fremme carnivore-dietten:

• Dr. Shawn Baker: En tidligere ortopedisk kirurg som anses som en av de mest kjente forkjemperne for dietten. Han er forfatter av boken The Carnivore Diet og deler hyppig innhold om hvordan kjøttbasert kosthold kan optimalisere helse og prestasjon. Sluttet i jobben som kirurg da han innså at disse menneskene kunne løst problemene sine uten kirurgi.

• Mikhaila Peterson: Med sin egen podcast og tilstedeværelse på plattformer som Instagram og YouTube har hun inspirert mange med sin personlige reise.

• Paul Saladino: (aka "Carnivore MD"): En lege som i tillegg til å promotere carnivore-dietten også utforsker en mer fleksibel tilnærming, inkludert enkelte typer honning og frukt.

• Joe Rogan: Podkasteksperten har selv eksperimentert med dietten og delt sine erfaringer med millioner av lyttere. Stort nedslagsfelt med en av verdens største podcaster.

• Anthony Chaffee: Nevrokirurgisk lege, som allerede i studietiden lærte i foredrag hvordan planters eneste forsvarsmekanisme er designet for å skade oss via gifter. Begynte med et carnivore-kosthold før dietten var kjent og fikk et navn, i søken etter mat som ikke forsøker å forgifte kroppen.

• CarnivoreJT: En relativt ny personlighet innenfor området som har bygget seg opp på å plukke fra hverandre urimelige påstander, grave ned i studier og bygge opp under argumentene sine. Han kjører også eksperimenter som går utenfor standarden og rapporterer underveis på status.

Hvordan disse personlighetene påvirker

Disse influencerne har gjort mer enn å dokumentere sine egne reiser; de har skapt et globalt samfunn av tilhengere som deler oppskrifter, suksesshistorier og vitenskapelige diskusjoner rundt dietten. Mange har også bidratt til å gjøre dietten mer tilgjengelig ved å utvikle guider og ressurser for nybegynnere.

Hvorfor velger folk carnivore-dietten?

Det er mange grunner til at folk velger å teste ut et rent kjøttbasert kosthold:

• Helseproblemer: Enkelte opplever at tradisjonelle dietter ikke hjelper dem med kroniske lidelser og prøver carnivore som en siste utvei. Som fullstendig restriksjonsdiett med optimalt innhold av næringsstoffer gir dette kroppen mulighet til å bygge seg opp igjen.

• Vektnedgang: Dietten kan føre til rask vektreduksjon, spesielt på grunn av det lave karbohydratinntaket og det faktum at proteiner bidrar til metthetsfølelse. Du blir tilfreds, mett, når kroppen har fått nok. Maten er ikke designet for å gjøre det sulten eller keen på mer.

• Enkelhet: Med få matvarer å velge mellom blir kostholdet både praktisk og enkelt. handleturen går fort og det er lite arbeid og tilberede maten.

Carnivore-dietten utfordrer det vi tradisjonelt har lært om ernæring, og selv om den ikke passer for alle, har den utvilsomt en voksende tilhengerskare. I kommende poster og innlegg skal vi dykke dypere inn i de vitenskapelige aspektene, vanlige myter og praktiske tips for deg som vurderer å prøve dietten.

Ønsker du å lære mer eller dele dine erfaringer? Legg igjen en kommentar nedenfor!

De neste postene vil i hovedsak fokusere på å introdusere flere forskjellige dietter og kostholdsregimer før vi starter dypdykket ned i litteraturen og forskningen. Ønsker du å tjuvstarte kaninhullet er første tips å søke opp og lese om Ancel Keys. 🙂

Først og fremst må vi avklare hva en diett er og hva som skiller den fra en livstilsendring. I all hovedsak så ligger forskjellen på kombinasjonen av tilnærming til mat og helse over tid.

Diett: En diett er ofte kortsiktig og fokusert på å oppnå et spesifikt mål, som vekttap (kanlorirestriksjon) eller muskeløkning (fokus på spesifikke næringsstoffer). Dietter innebærer vanligvis begrensninger på visse matvarer, kalorier, eller næringsstoffer og følges over en begrenset periode. De kan også være rigide, med strikte retningslinjer som kan være vanskelig å opprettholde over lengre tid.

Livsstil: En livsstilsendring er mer langsiktig og integreres i det daglige livet uten en fastsatt slutt. Her handler det om en helhetlig tilnærming til mat, bevegelse og mental helse som støtter bærekraftig velvære over tid. En sunn livsstil tar hensyn til individuelle behov, preferanser og helse, og gir fleksibilitet til å gjøre justeringer uten å falle tilbake til «start».

En diett kan gi raske resultater, men en livsstil legger grunnlaget for vedvarende helse og trivsel ved å skape sunne vaner som er bærekraftige i lengden.

Næringsstoffer og kroppens behov

Kroppen har et rikt behov for næringsstoffer. På makronivå trenger den alt i fra vann, karbon til diverse salter og sporelementer. Disse brukes i forskjellige prosesser i kroppen. Salt snakker jeg om viktigheten av i et tidligere innlegg. Felles for alle disse stoffene er at i grunnprinsippet ikke kan skapes i kroppen, men må tilføres fra eksterne kilder via kosthold (og pusting). Prosessen for å syntetisere D-vitamin f.eks. krever sollys, men stoffene som syntetiseres finnes allerede i kroppen som et resultat av kostholdet.

Kroppen er et samspill av næringsstoffer og for at du skal fungere optimalt må du ha alle næringsstoffene, i riktig mengde. Dette kan påvirke energinivået ditt, søvnen din, vekten din, den generelle formen din (inkludert kroniske betennelser) og den mentale statusen din. Hvordan kan du være 100% deg selv om du ikke har 100% av de stoffene kroppen trenger? Fungerer en motor greit uten alle deler, smøremidler og drivstoff?

Her er en forenklet oppskrift på et menneske. Dette er langt fra alle små stoffer som bygger opp kroppen internt, men det viser det rike omfanget av næringsstoffer man må få i seg.

Dietter

Alle folkeslag og alle mennesker på kloden følger en eller annen form for diett i ordets hverdagslige stand. Enten du følger SAD (Standard American Diet), kostholdsrådene i Norge eller andre mer definerte dietter som carnivore eller paleo.

Diett har flertydig betydning. Når noen skal slanke seg fort og gæli så kaller de det gjerne en diett. Intensjonen er å gjøre noe begrenset i en kortere periode for å nå et mål.

I denne posten sin kontekst skal vi snakke om dietter som en livstilsendring. Intensjonen er at man endrer livsstilen for resten av livet, men at man kanskje varierer hvem av diettene man følger.

Samtidig ligger det mye følelser i mat, kosthold og ernæring - og det er ikke så greit å kontrollere dette. Derfor må man selv vurdere hva man ser for seg er viktig - og velge sine gifter med omhu. Det er kun du som er ansvarlig for hva du putter i munnen, selv om matprodusentene jobber hardt med å lure deg!

Velg dine gifter med omhu!

Under kommer en liten introduksjon på de forskjellige diettene som kan være relevante for folk flest. Det vil bli publisert ytterligere, individuelle dypdykk og sammenligninger av dem senere.

Ultraprossesert mat (UP)

Ultraprossesert mat er ingredienser, ofte uten reell næringsverdi, som er satt sammen til et produkt med perfekt konsistens, smak, sødme og salthet til å trigge kroppens funksjoner slik at du skal spise mer.

Ingrediensene er ofte ting du ikke finner i et typisk kjøkken, kommer ofte med GIFT-merking til fabrikken og er sterkt og kraftig prosesserte. De er i stor grad tappet for næringsstoffer og næringnmessig verdi.

Ingredienser kan f.eks. være cellulosefiber (i praksis sagflis), usunne oljer/fett eller karbohydrater brutt ned til sin simpleste form. Dette vil vi gå mye nærmere innpå i framtidig tekster.

Stikkordet er matvarer som ikke er mat, de er designet for å trigge spiseresponsen og lykkefølelsen din, minimere kostnader ved produksjon og maksimere inntaket.

Chris Van Tulleken skriver om dette i boken sin Ultraprossesert (Ultra Processed People) og hvordan forsøk med personer på en UP-diett i snitt spiser 500+ kcal mer i døgnet enn kontrollgruppen på en mer renvare-basert diett.

Renvare

Renvare er et begrep som er innført i 2024 av norske kostholdseksperter. Blant annet er Marit Kolby en av de som står i bresjen for å få dette utsagnet i bruk.

Ordet renvare, slik Marit Kolby bruker det, refererer til matvarer som er minst mulig bearbeidet og så naturlige som mulig. Disse matvarene er gjerne uten tilsatt sukker, kunstige tilsetningsstoffer, og uten unødvendig industriell behandling. Renvare handler altså om råvarer i sin mest naturlige form, som ferske grønnsaker, frukt, kjøtt, fisk og fullkorn, og skal være et sunt alternativ til sterkt prosesserte produkter som ferdigmat og snacks med lange ingredienslister.

Spiser du en renvarediett så følger du i praksis kostholdsrådene (men du bestemmer selv forholdet mellom kjøtt/korn/karbohydrater/fett osv) fra myndighetene, men du styrer unna mat som har høy grad av prosessering eller ingredienslisten som er vanskelig å forstå og som inneholder ingredienser du ikke finner i et typisk kjøkkenskap. Du spiser rett og slett, i utgangspunktet rene varer, men tillater deg varer med noe grad av prosessering og ingredienser.

Mange mener rapsolje, solsikkeolje osv kan være en del av denne dietten om den er “kaldpresset”. Personlig mener jeg at raps- og solsikkeolje aldri bør være en del av noen som helst diett. Det kommer et eget innlegg i framtiden på fett, disse oljene og deres funksjon og påvirkning i kroppen.

Paleo

Paleo er kongen av renvare-dietter. Her spiser du ingen matvarer uten ingrediensliste, men den er også streng på hva slags karbohydrater du spiser. Ingen korn! Enten det er mais, hvete, havre, ris eller lignende. Poteter og rotgrønnsaker som krever matlaging/varmebehandling for å bli spiselige er omdiskutert. I den klassiske paleodietten er dette ikke inkludert, mens mer moderne varianter forsøker å implementere det.

Ellers er det rent kjøtt (Storfe, gris, fugl, fisk, sau og annet), rene frukt og grønnsaker samt fokus på riktig fett. Meierismør, talg, ghee, kokosolje, (avokadoolje tenker enkelte) og ren extra virgin olivenolje (vær OBS, enkelte av de du finner i butikken er blandet type) som er hovedfokus på denne dietten. Nøtter er helt supert (pekan er blant de beste - paranøtter holder du deg unna). Du ønsker å avstå fra ingredienslister så langt det overhodet lar seg gjøre.

Paleo er tett på middelhavsdietten, men den ligger litt mer mot renvare enn å være en rendyrket paleo. Spesielt fordi de spiser brød, pasta og andre kornprodukter - men i hovedsak produkter uten ingredienslister.

Carnivore

Denne dietten har eksistert i en rekke år, men har de senere årene fått en del ekstra oppmerksomhet. Hovedsakelig fordi en del personer hoppet på dietten for 10+ år siden, og ser i ettertiden de massive fordelene den gir.

Enkelte, både leger og andre på dietten, går så langt som å si at dette er den eneste rette menneskelige dietten. Den opprinnelige kongen av næring som gjør deg til det ultimate mennesket du kan være.

Enkelte går hardt og strengt ut, men ender opp med en balanse et eller annet sted mellom carnivore og elementer fra paleo; f.eks. å legge til noen frukter (eple, avokado, m.m.) fordi de føler seg bra på det.

Dette er regnet som en restriksjonsdiett og den utelukker omtrent alle karbohydrater fra naturen. Du spiser i all hovedsak døde dyr eller produkter fra dyr. Mange går så langt som i å droppe oljer som extra virgin olivenolje fordi det ikke er fra dyr. Kroppen går i konstant ketose og du blir fettadaptert til å bruke fett som kroppens primære energikilde og batteri (eventuelle karbohydrater/glukose kroppen trenger produserer den helt selv fra fettsyrer i kroppen).

Her kan du spise rødt kjøtt (anbefalt å spise mye av dette pga næringsinnholdet er tilnærmet komplett og med god andel fett), kjøtt fra svin, fugl, fisk og sau. Primært ønsker man å få i seg kjøtt fra drøvtyggende dyr da disse er de mest næringsrike kildene. Egg er supert, naturens egen vitaminpille - og det er valgfritt om du ønsker å ta inn meieriprodukter; Melk, gresk yoghurt (10%+ fett er bra!) og ost f.eks.

Enkelte advokerer for at det er ok med litt honning og nøtter (pekan, valnøtter, hasselnøtter) sålenge minimum 70-80% av kcal kommer fra dyreriket. Jeg tenker at disse heller burde tenke i retning av paleo og ikke blande disse for mye. En slags Paleo-minus-diett.

Løvedietten

Løvedietten er den mest restriktive dietten. Det er gjerne her folk med alvorlige kroniske sykdommer og stor inflammasjon prøver seg for å se hvordan kroppen reagerer når den får et begrenset utvalg av mat som er rikt på alle nødvendige næringsstoffer. Noen få holder seg her lenge fordi det kan bli utfordrende å fungere i samfunnet - men mange står i det i mange, mange år. Mikhaila Peterson er kanskje en av de mest kjente. Hun har sloss mot kroniske sykdommer hele livet og har ved å gå på løvedietten kurert og/eller satt alle sammen i remisjon.

Oppsummering

Det finnes en lang rekke spennende dietter! Håper du ble nysgjerrig av denne posten som oppsummerer de. I senere tekster vil jeg gå mer inn i hver enkelt av de og linke til aktuelle bøker, videoer og annet som er interessant lesing.

Om du ønsker å lære mer eller er nysgjerrig på disse diettene så anbefaler jeg at du undersøker mer på egenhånd om du vil starte med dette. Abonner på nyhetsbrevet om du vil oppdateres jevnlig. 🙂

Saltet du får i deg regulerer flere elementer i kroppen. Alt fra å direkte påvirke nervesystemets egenskaper til å overføre elektriske impulser mellom hverandre - til å endre det osmotiske trykket i blodet (…

Read more

Denne artikkelen er gammel. Jeg er fortsatt Biffpapsen by heart, men denne siden blir en mer generisk take on livet. Håper du blir med videre!

Biffpapsen, Robin, er glad i biff! Biff er uslåelig næring og jo mer jeg lærer jo mer liker jeg det!

Jeg har hatt en lang reise med podcaster, lesing av studier, bøker og så mye mer - og det er alt for mye kunnskap…

Read more